Kasturba Mohandas Gandhi (født Karpadia 11. april 1869 i Porbandar (nå Gujarat), død 22. februar 1944 i Pune) var en politisk aktivist som kjempet for Indias uavhengighet fra britene og kvinners kår og rettigheter.

Kasturba Gandhi
Født11. apr. 1869[1]Rediger på Wikidata
Porbandar
Død22. feb. 1944[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Aga Khan Palace
BeskjeftigelseAktivist, politiker, frihetskjemper Rediger på Wikidata
EktefelleMahatma Gandhi (18831944)
BarnRamdas Gandhi
Devdas Gandhi
Manilal Gandhi
Harilal Gandhi
NasjonalitetBritisk India

Oppvekst og tidlige år rediger

Hun vokste opp i den indiske kystbyen Porbandar sammen med foreldrene Gokuladas og Vrajkunwerba Kapadia som var velstående forretningsfolk. I 1882 giftet hun seg 13 år gammel med Mohandas Karamchand (Mahatma) Gandhi etter at de hadde vært forlovet siden de var syv år gamle. Det arrangerte ekteskapet var en stadfesting av det gode forholdet mellom familiene Kapadia og Gandhi.[2] Da de giftet seg hadde Kasturba Gandhi ingen formell utdanning og var i praksis analfabet.

Kasturba Gandhi fikk i 1888 sønnen Harilal og like etter reiste mannen hennes til London i en treårsperiode for å studere. De påfølgende tiåret fikk paret ytterligere tre sønner.

Både som politisk aktivist og ektefelle beskrives Kasturba Gandhi som en sterk og dedikert person. Hennes ektemann hadde etter hvert god nytte av hennes stahet og styrke i deres felles politiske arbeid, og hun hadde stor betydning som medarbeider og stedfortreder for Mahatma Gandhi i kampen for Indias frigjøring.[3]

Frihetskampen rediger

I frihetskampen ledet av hennes mann Mahatma Gandhi, har Kasturba Gandhis innsats som ikke-voldelig aktivist og kvinnesaksforkjemper ofte havnet i skyggen av hennes ektefelles sterke posisjon. Kasturba Gandhi regnes blant annet som en av de første satyagrahi[4] (ikke-voldelige motstandsfolk) som reiste til den sørafrikanske provinsen Transvaal for å protestere mot myndighetenes annullering ikke-kristne ekteskap.

I 1896 reiste ekteparet til Sør-Afrika for å bidra til etableringen av Phoenix-bosettingen i nærheten av Durban. Kasturba Gandhi tok der ansvaret for den praktiske etableringen av den nye bosettingen, med spesiell vekt på etableringen av sosiale systemer knyttet til familier og kvinners vilkår. I 1913 ble hun fengslet i tre måneder fordi hun deltok i protester mot Sør-Afrikas behandling av indiske immigranter. I juli året etter flyttet hun tilbake til India. I årene som fulgte reiste ekteparet India rundt og mobiliserte i kampen for indisk selvstyre. Hun jobbet i lange perioder ved forskjellige ashramer (hinduistisk form for klostervesen) hvor hun drev med undervisning av unge familier i helse og hygiene, skriving og lesing. Ettersom de ikke-voldelige protestmarsjene hun ofte deltok i ble betraktet som sivil ulydighet, ble Kasturba Gandhi fengslet ved en rekke anledninger disse årene i India.

Hun døde 74 år gammel i Aga Khan Palace Detention Camp i byen Pune i India hvor hun sammen med en rekke aksjonister, inkludert sin mann, ble holdt fengslet i 1942 på grunn av sin deltakelse i Quit India-bevegelsen

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kasturba-Gandhi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Kasturba Gandhi | Indian political activist». Encyclopedia Britannica. Besøkt 15. januar 2017. [død lenke]
  3. ^ «Manas: History and Politics, Kasturba Gandhi». www.sscnet.ucla.edu. Besøkt 15. januar 2017. 
  4. ^ «satyagraha | philosophy». Encyclopedia Britannica. Besøkt 15. januar 2017. [død lenke]

Litteratur rediger

  • Aparna Basu, Kasturba Gandhi, Gandhi National Memorial Society, Agakhan Palace, Pune
  • Vinay Lal (2000). Nakedness, Nonviolence, and Brahmacharya: Gandhi’s Experiments in Celibate Sexuality, Journal of the History of Sexuality, Vol. 9, No. 1/2, pp. 105-136

Eksterne lenker rediger