Åpne hovedmenyen
Karun
كارون
Karun3-dam.jpg
Karun 3-demningen
LandIran Iran
Lengde950 km 
StartZard-Kuh
  – Høyde4 200 moh.
MunningPersiabukten
Karun

Kārūn (også stavet Karoun) er Irans mest vannførende og eneste seilbare elv. Den er 950 km lang og renner fra Zard Kuh i distriktet Bakhtiari, beliggende i fjellkjeden Zagros. Den forenes med mange bielver, blant annet Dez og Kuhrang, før den passerer gjennom Ahvaz, hovedstaden i provinsen Khuzestan.

Karun fortsetter videre mot Persiabukten og deler seg i de to hovedgrenene Bahmanshir og Haffar i sitt delta, der den sammen med Shatt al-Arab har sitt utløp i gulfen. Den viktige øya Abadan ligger mellom Karuns to grenløp. Havnebyen Khorramshahr er adskilt fra Abadan av Haffar.

Innhold

HistorieRediger

Elvas navn er utledet av navnet på fjellkjeden der den har sin kilde, Kuhrang.

Karun var sete for elam-sivilisasjonen, som vokste frem i dagens Khuzestan for omtrent 5 000 år siden. Stumfilmdokumentaren Grass: A Nation's Battle for Life fra 1925 forteller historien om en Bakhtiari-stamme som krysser Karun med 50 000 mennesker og 500 000 dyr.

I to av mange teorier om beliggenheten til Edens hage antas Karun å være elven Gihon som er beskrevet i 1. mosebok.[1]

Under Iran-Irak-krigen stoppet Iran Iraks tidlige fremrykninger i slaget ved Karun. Med begrenset militært materiell, viste Iran frem sin taktikk med «menneskebølgeangrep» der flere tusen frivillige basij-soldater deltok.

DemningerRediger

Flere demninger har blitt bygd eller er under oppføring i Karun, blant andre:

Fra september 2009 ble Basra-provinsen i det sørlige Irak hardt rammet av Irans anlegging av nye demninger i Karun. Demningene resulterte i høyt saltinnhold i Shatt Al-Arab, som ødela jordbruksareal og truet buskap. Sivile i området ble tvunget til å evakuere.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Den andre elven heter Gihon. Det er den som renner omkring hele Nubia.» (1. mosebok, 2:13)
  2. ^ «Iraq`s `Garden of Eden` waterway facing catastrophe». Dawn. 10. september 2009. Besøkt 24. oktober 2015. 

Eksterne lenkerRediger