Karnitin
Karnitin er en kvaternær ammoniumforbindelse[1] involvert i metabolisme hos de fleste pattedyr, planter og noen bakterier[2]. Karnitin kan eksistere i to isomerer, D-karnitin og L-karnitin, da de er optisk aktive. Ved romtemperatur er rent karnitin et hvitt pulver og er et vannoppløselig zwitterion med lav toksisitet. Karnitin eksisterer kun hos dyr som L-enantiomeren, og D-karnitin er giftig fordi det hemmer aktiviteten til L-karnitin[3]. Karnitin, avledet fra en aminosyre, finnes i nesten alle organismer og dyrvev. Det ble først avledet fra kjøttekstrakter i 1905, derfor er navnet karnitin avledet fra latin carnus eller kjøtt. Kroppen syntetiserer nok karnitin fra lysinsidekjeder for å holde tritt med energiproduksjonens behov i kroppen, da karnitin virker som en transportør av langkjedede fettsyrer i mitokondriene som skal oksideres og produsere energi. Noen individer med genetiske eller medisinske lidelser (som premature spedbarn) kan ikke få nok, så dette gjør karnitin til et betingelsesmessig viktig næringsstoff for dem[4].
| Karnitin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| PubChem | |||
| ChemSpider | |||
| SMILES | C[N+](C)(C)CC(CC(=O)[O-])O | ||
| InChI | 1S/C7H15NO3/c1-8(2,3)5-6(9)4-7(10)11/h6,9H,4-5H2,1-3H3 | ||
| InChI nøkkel | PHIQHXFUZVPYII-UHFFFAOYSA-N | ||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | C7H15NO3 | ||
| Molar masse | 161.199 g/mol | ||
Referanser rediger
- ^ Karlic, Heidrun; Lohninger, Alfred (juli 2004). «Supplementation of L-carnitine in athletes: does it make sense?». Nutrition (Burbank, Los Angeles County, Calif.). 7-8. 20: 709–715. ISSN 0899-9007. PMID 15212755. doi:10.1016/j.nut.2004.04.003. Besøkt 18. mars 2019.
- ^ Bremer, J. (oktober 1983). «Carnitine--metabolism and functions». Physiological Reviews. 4. 63: 1420–1480. ISSN 0031-9333. PMID 6361812. doi:10.1152/physrev.1983.63.4.1420. Besøkt 18. mars 2019.
- ^ Prof Dr J. Harmeye (2002). «THE PHYSIOLOGICAL ROLE OF L-CARNITINE» (PDF). Lohmann information (27): 1.
- ^ «Preface: Carnitine: Lessons from One Hundred Years of Research». Annals of the New York Academy of Sciences. 1 (engelsk). 1033: ix–xi. 2004–2011. doi:10.1196/annals.1320.019. Besøkt 18. mars 2019.