Åpne hovedmenyen
UNESCOs verdensarv
Karlskrona med Karlskronavarvet
Karlskrona med Karlskronavarvet
Gastenes kaserne på Stumholmen
LandSverige Sverige
StedKarlskrona
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 22. sesjon i 1998. Referansenr. 871.
Kriterium (II) (IV)
Se ogsåVerdensarvsteder i Norden
Eksterne lenker
Karlskrona med Karlskronavarvet ligger i Sverige
Karlskrona med Karlskronavarvet
Karlskrona med Karlskronavarvet
Karlskrona med Karlskronavarvet (Sverige)
56°09′10″N 15°35′24″ØKoordinater: 56°09′10″N 15°35′24″Ø
Admiralitetsklokketårnet
Godnatt
Historiemaleri av Pehr Hilleström (1732–1816) som viser Karl XI som peker ut stedet for "Carls-Croona". Dette skjedde da kongen gikk i land på Trossö 19. november 1679. Med seg hadde han sine rådgivere Erik Dahlberg, Johan Gyllenstierna, Rutger von Ascheberg, amiral Hans Wachtmeister, amiral Erik Sjöblad og Axel Wachtmeister.

Karlskrona med Karlskronavarvet er et svensk verdensarvsted i Karlskrona i Blekinge län.

Byen ble grunnlagt i 1680 og var da en moderne flåtebase. Arkitekturen, sammen med verfet og byplanen med anleggene og fortifikasjonen vakte stor oppmerksomhet i Europa i sin samtid. Den svenske marinen driver fortsatt sin virksomhet her, og kan slik vise til over 320 års sammenhengende virksomhet.

Stedet ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1998. Komiteens begrunnelse var:

«Byen Karlskrona er internasjonalt interessant som et unikt eksempel på en konsekvent gjennomført, maritimt befestet byanlegg og sjøarsenal fra 1600-tallet og 1700-tallet

Bygg og anleggRediger

  • Karlskrona og øya Trossö
  • Mjölnareholmen
  • Koholmen
  • Kungshall
  • Ljungskär
  • Kronokvarnen i Lyckeby
  • Kungsholms fort
  • Drottningskärs kastell
  • Skärva herrgård

BakgrunnRediger

Kong Karl XI besluttet i 1679 at det skulle anlegges en hovedstasjon for den svenske flåten i Blekinges skjærgård. Karlskrona by fikk derfor stadsprivilegier 10. august 1680. En plan for anleggelse av havnen ble utferdiget av generalkvartersmester Erik Dahlbergh og fastlagt i 1683. To år senere startet arbeidet under Dahlberghs ledelse; senere ble han avløst av Carl Magnus Stuart.

Eksterne lenkerRediger