Karisk
Karisk er et utdødd språk i den luviske undergruppen av den anatoliske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien, og ble snakket av befolkningen i Karia sørvest i Anatolia. De kjente tekstene er få, og det mest kommer fra oldtidens Egypt hvor rundt 170 kariske inskripsjoner fra er kjent, mens bare rundt 30 er kjent fra selve Karia.[2]
| Karisk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Region | Anatolia | ||
| Antall brukere | utdødd (1. århundre e.Kr.) | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Anatolisk | ||
| Skriftsystem | Karisk skrift | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Hettittisk Luvisk-lykisk Luvisk-palaisk Luvisk Karisk-milyansk Karisk | ||
| Skriftsystem | Karisk skrift | ||
| Glottolog | cari1274 | ||
Portal: Språk | |||
Karia er en region i det vestlige Anatolia mellom de antikke regionene Lykia og Lydia, et navn som muligens først ble nevnt i hettittiske kilder. Karisk er nært beslektet med lykisk og milyansk («lykisk B»), og begge er nært beslektet med, men ikke direkte etterkommere av, luvisk. Hvorvidt korrespondansen mellom luvisk, karisk og lykisk skyldes direkte avstamning (det vil si en språkfamilie som representert ved en tremodell), eller skyldes effekten av en språkbunt, er omstridt.[3]
Bemerkelsesverdig er den kariske skriften, som besto av skriftstegn hvorav de fleste var basert på bokstaver i det greske alfabetet, men hvor de fleste hadde en helt annen lydverdi enn på gresk.[4]
Referanser
rediger- ^ «The Carian word qlaλiś», Palaeolexicon
- ^ Lajara, I.J.A.; Chatty, D. (2007). The Carian Language. Handbook of Oriental Studies. Brill. s. 17. ISBN 978-90-04-15281-6. «Sitat: «The most direct and important sources of Carian language are obviously the inscriptions in Carian alphabet, although strangely the bulk of this epigraphic corpus does not come from Caria itself, but from various other locations in Egypt... About 170 inscriptions have been found in Egypt to date. All these texts are relatively short, given their typology (onomastic formulae in funerary texts Carians were somewhat laconic when writing epitaphs and brief graffiti). The epigraphic material found in Caria itself is far less abundant (approximately 30 inscriptions), but it includes several texts that are more extensive than those discovered in Egypt, particularly the following three: a decree from Kaunos whose precise terms are still unknown (C.Ka 2), the proxeny decree for two Athenian citizens written in Carian and Greek, also from Kaunos (C.Ka 5), and a decree enacted by the Carian satraps Idrieus and Ada, possibly concerning a syngeneia of the temple of the god Sinuri, near Mylasa (C.Si 2). To these three inscriptions now must be added the new inscriptions of Mylasa (C.My 1) and Hyllarima (C.Hy 1), the latter in fact a fragment that completes the inscription already known.»»
- ^ Melchert, H.C. (2008): «Lycian», Woodard, R.D., red.: The Ancient Languages of Asia Minor, Cambridge; s. 46.
- ^ Luraghi, Nino (2021): «Sounds, Signs, and Boundaries: Perspectives on Early Greek Alphabetic Writing», Parker, Robert; Steele, Philippa M., red.: The Early Greek Alphabets: Origin, Diffusion, Oxford University Press
Eksterne lenker
rediger- «Carian keyboard». SIL International. Besøkt 9. mars 2023.
- «Digital etymological-philological Dictionary of the Ancient Anatolian Corpus Languages (eDiAna)». Ludwig-Maximilians-Universität München.