Wikipedia

Karen Carpenter

amerikansk sanger

Karen Anne Carpenter (født 2. mars 1950 i New Haven i Connecticut i USA, død 4. februar 1983, Downey, California) var en amerikansk sanger og trommeslager. Hun dannet på 1960-tallet sammen med sin bror Richard pop-duoen The Carpenters som gjorde stor suksess med vellaget, søtladen "easy-listening" popmusikk.[6][7]

Karen Carpenter
Født2. mars 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Yale – New Haven Hospital
Død4. feb. 1983[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (32 år)
Downey Regional Medical Center
BeskjeftigelseSanger, jazzmusiker, trommeslager Rediger på Wikidata
Utdannet vedDowney High School
FarHarold Bertram Carpenter[5]
MorAgnes Reuwer Tatum[5]
SøskenRichard Carpenter (familierelasjon: eldre bror)
NasjonalitetUSA
GravlagtValley Oaks Memorial Park
Medlem avThe Carpenters
Karen Carpenter på Commons

Magasinet Rolling Stone rangerte henne i 2023 på 123. plass over de 200 beste sangerne gjennom tidene.[7] Tidlig i 20-årene var hun og broren berømte etter å ha gitt ut flere bestselgende plater blant annet "Top of the World" og "We've Only Just Begun". Paul McCartney uttalte at Carpenter hadde den beste kvinnestemmen i verden[8] og Elton John regnet henne som en av de største stemmene i vår levetid.[9]

Bakgrunn

rediger

Karen og Richard vokste opp i et velstående middelklassestrøk i New Haven, Connecticut. Familien flyttet til Los Angeles i 1963 og Richard begynte å studere musikk ved universitetet. Karen ble en dyktig trommeslager og Richard tok til seg elementer av flere retninger innenfor amerikansk popmusikk.[10][11][12] Richard blir regnet som et musikalsk vidunderbarn. Karen fikk 16 år gammel platekontrakt med et lite plateselskap som ikke hadde ressurser til markedsføring.[8]

Hun var en kort periode gift med Thomas Burris som var finansrådgiver for Ronald Reagan. Karen Carpenter ble forbundet med det republikanske partiet og konservative familieverdier.[13]

Karen Carpenter hadde nesten ingen formell sangutdanning. Hun fikk litt privat opplæring av Frank Pooler, en kordirigent Richard kjente fra college. Pooler ga henne dels undervisning i klassisk sang av blant annet Schumann og dels av sanger Richard hadde skrevet. Øvingene vart under 1 time og en gang i uken. Mens Richard øvde jevnlig og intensivt, øvde Karen lite mellom øktene med Pooler. Pooler fortalte at hun hadde en naturlig stemme som trente lite øving. Pooler anbefalte henne primært å arbeide med de høyeste tonene slik at hun fikk et full utviklet spenn på tre oktaver.[14]

Virke

rediger

Sammen med Wes Jacobs etablerte de The Carpenter Trio i 1966. Senere samarbeidet de med John Bettis og spilte inn avanserte demoer i garasjen. Produsenten Jack Daugherty tok med seg demoene til sin kamerat Herb Alpert i A&M records og i 1969 skrev de kontrakt med A&M. De brøt gjennom i 1970. Carpenters soft-pop lydbilde var lett gjenkjennelig: Karens klare stemme og trommespill, Richards piano supplert med avanserte arrangmenter med blåsere og strykere. Ved opptak sang hun ofte veldig nær mikrofonen noe som fanget opp små detaljer i hennes sang. Innspillingene var krevende og de arbeidet ofte i studio flere måneder i strekk. Det var stadige turneer og opptredener. I 1974 kollapset Karen offisielt av overanstrengelse; hun var da nede i 38 kilogram. Etter utgivelsen Passages i 1977 hadde de en pause på 4 år. Hun skrev ikke noen av tekstene selv.[10][11][12] I 1979 spilte hun inn et soloalbum med Phil Ramone; Richard Carpenter og sjefene i A&M likte ikke resultatet opptaket ble lagt bort.[8]

Hun var kjent for evne til å synge i laveste delen av det kvinnelige registeret, som kontraalt.[15][16][17][18][19][20][21] Karen Carpenters kontraalt var uvanlig i popmusikk og utmerket seg fremføring av de laveste tonene. Stemmen formidlet en viss melankolsk sentimentalitet. Hun skilte seg ut ved å være en av få eller den første kvinnelige trommespiller som også var sanger og frontfigur.[11][22]

Søskenparet var gjester hos Richard Nixon i det hvite hus da Nixon hadde besøk av forbundskansler Willy Brandt.[11]

Duoen var kjennetegnet ved en vellaget og søtladen popmusikk, og søskenparet fremsto som tekkelige og skilte seg slik ut i den tids frigjorte rockestil. De sang om kjærlighet, men aldri om sex. Det prektige og kjernesunne imaget, som plateselskapet dyrket, stemte ikke helt med deres holdninger og private livsstil.[10][11][12] Richard Carpenter var hardtarbeidende og hadde den praktiske ledelsen i duoen. Han insisterte på krevende turneer og innspillingsøkter.[8]

Sykdom og død

rediger

Carpenter led av anorexia nervosa og var fiksert på diett fra midten av 1970-tallet. Hun oppsøkte profesjonell hjelp mot sykdommen uten særlig resultat.[8] Spiseforstyrrelsen førte til en alvorlig hjertefeil som hun døde av i en alder av 32. Hennes død førte til økt oppmerksomhet rundt anorexia og bulimi nervosa i media. Dette var første gang spiseforstyrrelser ble bredt omtalt og drøftet i amerikanske offentlighet. Diagnosen ble offentlig bekreftet først etter at hun var død.[23][16][13][24][25] Familien stiftet the Karen A. Carpenter Memorial Foundation som støtter forskning på spiseforstyrrelser.[26]

Diskografi som soloartist

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID carpenterk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 8241055, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66b4drg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nolan, Tom (4. juli 1974). «The Carpenters: Up From Downey». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  7. ^ a b Stone, Rolling (1. januar 2023). «The 200 Greatest Singers of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  8. ^ a b c d e «Remembering Karen Carpenter, 30 Years Later». National Public Radio. 4. februar 2013. 
  9. ^ Stone, Rolling (3. desember 2010). «100 Greatest Singers of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 5. august 2024. 
  10. ^ a b c Historien om rock. xx: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518184. 
  11. ^ a b c d e McKay, George (2018). «Skinny blues: Karen Carpenter, anorexia nervosa and popular music». Popular Music. 1 (på engelsk). 37: 1–21. ISSN 0261-1430. doi:10.1017/S026114301700054X. Besøkt 30. august 2023. 
  12. ^ a b c Jarman-Ivens, Freya (2011). «Karen Carpenter: America’s Most Defiant Square». I Jarman-Ivens, Freya. Queer Voices: Technologies, Vocalities, and the Musical Flaw (på engelsk). Palgrave Macmillan US. s. 59–93. ISBN 978-0-230-11955-0. doi:10.1057/9780230119550_3. Besøkt 30. august 2023. 
  13. ^ a b Saukko, Paula (2006). «Rereading Media and Eating Disorders: Karen Carpenter, Princess Diana, and the Healthy Female Self». Critical Studies in Media Communication. 2 (på engelsk). 23: 152–169. ISSN 1529-5036. doi:10.1080/07393180600714539. Besøkt 30. august 2023. 
  14. ^ Schmidt, R. L. (2011). Little girl blue: the life of Karen Carpenter. Chicago Review Press.
  15. ^ Jones, Chris (24. desember 2015). «Stuff of dreams: Karen Carpenter's voice». chicagotribune.com. Besøkt 14. oktober 2021. «It hit notes with such surety. Its evocative lower register had a richness that no female pop singer ever has matched. But most important of all, it was such a guileless instrument.» 
  16. ^ a b «How Karen Carpenter's Death Changed the Way We Talk About Anorexia». Time (på engelsk). 23. mai 2016. Besøkt 14. oktober 2021. «In her TIME obituary, the magazine called her the “dulcet-voiced singing half, opposite her pianist-arranger brother Richard, of the squeaky-clean Carpenters.” .... While her voice, a lush contralto, stayed strong, critics took note of her increasingly bony frame.» 
  17. ^ Hodgkinson, Will. «Richard Carpenter: ‘Karen could have done so much more’» (på engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 14. oktober 2021. 
  18. ^ Sweeting, Adam. «The Life of Karen Carpenter by Randy L Schmidt» (på engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 14. oktober 2021. 
  19. ^ Hoyle, Ben (6. desember 2018). «Richard Carpenter: ‘The cultural impact of the Carpenters would make a great doctoral thesis’». The Times (på engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 14. oktober 2021. «Karen Carpenter's pure, heart-rending contralto vocals soared» 
  20. ^ «Non-Classical Contraltos #12: Karen Carpenter». Contralto Corner (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2021. 
  21. ^ «Stuff of dreams: Karen Carpenter's voice». Chicago Tribune. 24. desember 2015. Besøkt 30. august 2023. 
  22. ^ Cubin, Jenny (8. desember 2021). «Karen Tongson, Why Karen Carpenter Matters.». Popular Music History. 1 (på engelsk). 14: 80–83. ISSN 1743-1646. doi:10.1558/pomh.42896. Besøkt 30. august 2023. 
  23. ^ Liggett, Arline (1989). Skjønnhetens tyranni. Oslo: Cappelen. ISBN 8202119952. 
  24. ^ Baxter, P. M. (1987). Anorexia Nervosa and Bulimia: A Resource Guide. Reference Services Review, 15(2), 77-83.
  25. ^ Clancy, Erin (4. mars 2022). «‘I feel fat when I feel fat’: affective forces of trauma in anorexia and bulimia». Gender, Place & Culture. 3 (på engelsk). 29: 303–322. ISSN 0966-369X. doi:10.1080/0966369X.2021.1873741. Besøkt 5. august 2024. 
  26. ^ Barrios, Greg (23. oktober 1983). «Carpenter:'This Album is Karen's'». Los Angeles Times. s. 5 Calendar – via Newspapers.com.   

Eksterne lenker

rediger


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karen_Carpenter&oldid=24604144»