Caracolla

Caracolla eller karakoll er en stridsform for kavaleri som formodentlig ble utviklet i Europa på 1500-tallet.

Karakollen fungerer ved at enheten stiller opp med en rett front mot fienden med et dyp av 4 - 6 rytterledd og med en luke mellom hver ekvipasje i sideledd som rommer én rytter. Det første leddet avfyrer sine pistoler i trav, vender hesten, rider tilbake i luken mellom radene og stiller seg sist i kørn. Underveis lader rytterna sina pistoler på slik at de når de kommer lengst frem kan skyte igjen.

Hensikten med karakollen er å tilføye fienden så store tap at man kan bryte igjemnom fiendens linjer, eller å spre så meget skrekk at den motstående enheten gripes av panikk og flykter fra slagfeltet.

Mot pikbevæpnet infanteri fungerer teknikken, men mot infanteri med ildvåpen kommer trolig det betydelig dyrere kavaleriet til å lide større tap enn infanteristene.

Den fremstående taktikeren og strategen Gustav II Adolf som i krigen med polakkene (1617-1629) erfarte og tok inn over seg det polskr rytteriets voldsomma angrep med blanke våpen i full galopp eller sporstrekk, kom til den oppfatning at karakollen i trav var avleggs. Overtakelsen av den polske erfaring med hestens dynamikk under angrepet med blanke våpen gav en stor del av Gustav II Adolfs fremganger i trettiårskrigen. Gustav II Adolfs etterfølgere delte den oppfatningen och under den skånske krig var svenska kavaleri- og dragonenheter strengt forbudt å karakollere.

Tilsvarende teknikk har i visse land også blitt benyttet for fotfolk, da kalt enfilade.

Litteratur

• John Cruso: Militarie Instructions for the Cavallrie
• F. La Noue: Discours Politiques et Militaires
• C. Oman: The Art of War in the Sixteenth Century