Kanoniske variasjoner (Bach)
Kanoniske variasjoner (Canonischen Veränderungen über ein Weihnachtslied, også Canonische Veränderungen über Vom Himmel Hoch), BWV 769, er en femsatsig orgelkomposisjon Johann Sebastian Bach skrev i 1746/47 og publiserte i 1748. Verket er typisk representant for den kontrapunktiske stilen Bach utviklet i sine siste leveår.
Bakgrunn og historie rediger
Bach skrev Kanoniske variasjoner som et årsbidrag til Lorenz Christoph Mizlers Societät der musikalischen Wissenschaften. Medlemmene var forpliktet til å publisere en trykt musikkteoretisk avhandling i året, men Bach kunne i stedet levere en komposisjon med et teoretisk tilsnitt. Det første bidraget hans var Musikalisches Opfer (1747) og for 1749 planla han sannsynligvis Kunst der Fuge. Deretter ville han nådd aldersgrensen og ikke være forpliktet til å levere flere bidrag.
I dagens musikkliv blir ikke verket sidestilt med Bachs øvrige sene komposisjoner. Dette kan delvis bero på besetningen, men sikkert også på at det ikke inviterer til romantiske spekulasjoner siden bakgrunn, instrument og omfang er kjent og verken har en mystisk tittel eller uferdige elementer. Dessuten gir det velkjente temaet og den transparente bearbeidelsen i det store og hele en god sporbarhet av den musikalske satsen.
Igor Stravinskij bearbeidet komposisjonen for lite kor og stort orkester uten å avvike mye fra originalen.
Versjoner rediger
Originaltrykket bærer tittelen:
- „Einige canonische Verænderungen, / über das / Weynacht-Lied: / Vom Himmel hoch da / komm ich her. / vor die Orgel mit 2. Clavieren / und dem Pedal / von / Johann Sebastian Bach / Königl: Pohl: und Chur-Sæchß: Hoff Compositeur / Capellm. u. Direct. Chor.Mus.Lips. / Nürnberg in Verlegung Balth: Schmids. / N. XXVIII“
I norsk oversettelse:
- «Noen kanoniske variasjoner over julesangen "Fra himlen høyt jeg kommer her". For orgel med to manualer og pedal av Johann Sebastian Bach, kongelig polsk og kursaksisk hoffkomponist, kapellmester og leder av Leipzigs musikkensemble. Nürnberg, publisert av Balthasar Schmid.»
De fem variasjonene er:
- Variatio 1. 1. in Canone all' Ottava, à 2. Clav: et Pedal. (12/8) («Kanon i oktaven»)
- Variatio 2. Alio Modo in Canone alla Quinta à 2 Clav: et Pedal. (C=4/4) («Kanon i kvinten»)
- Variatio 3. Canone alla Settima / Cantabile. (C) («Kanon i septimen»)
- Variatio 4. à 2 Clav. et Pedal. per augmentationem. in Canone all'ottava. (C) («Forstørret kanon»)
- Variatio 5. L'altra Sorte del' Canone all' rovercio, 1.) alla Sesta, 2) alla Terza, 3) alla Seconda, è 4) alla Nona. (C)
Senere bearbeidet Bach verket to ganger. Den siste versjonen (BWV 769a) foreligger i autograf. Rekkefølgen på satsene er her 1, 2, 5, 3, 4, noe som endrer verkets overordnede struktur. Siden den opprinnelige sluttsatsen danner det kontrapunktiske høydepunktet, oppstår nå en stigningsmessig sentralsymmetrisk rekkefølge.
Autografens overskrift lyder:
- „Vom Himel hoch, da kom ich her, per Canones. à 2 Clav: et Pedal. di J.S.Bach“
Denne sene omstruktureringen brukes ofte som argument i den mangeårige debatten omkring satsrekkefølgen i Kunst der Fuge.
Enkeltsatser rediger
- Variatio 1
De to overstemmene begynner med en liten tostemt kanon i oktavavstand – rytmen minner om den stiliserte giguen fra sluttsatsen i den tredje Branderburgerkonserten – pedalen spiller koralen notert i 4/4-takt (C) som en rolig motstemme til sekstendedelsnotene som kanonstemmen innarbeider linje for linje.
- Variatio 2
Den andre satsen er bygd opp på samme måte som den første, men er en kanon i underkvinten. Overstemmens motiviske material er tydelig avledet av den første korallinjen.
- Variatio 3
Overskriften er «Cantabile», og allerede fra begynnelsen får andrestemmen oppmerksomheten med en uttrykksfull sanglinje. Kanonen i septimen som annonseres i tittelen framstilles av to stemmer som i autografen er notert i alt- og bassnøkkel; de anvender i tillegg et motiv utviklet fra temahodet og etablerer slik et skikt av enhetlige og uavbrutt løpende åttendedeler, mens altstemmen i blant krysser sanglinjen. Over dette flettverket av stemmer føyer overstemmen koralmelodien til linjevis.
- Variatio 4
Overstemmen begynner med et fjerntliggende tema som straks besvares en oktav lavere i Canon per augmentationem, dvs. forstørret. Mellom dem beveger det seg en fri stemme og fyller satsen harmonisk, rytmisk og kontrapunktisk. Allerede etter kort tid oppstår det en tett vev der lytteren knapt klarer å sjelne den egentlige kanonen. Pedalen føyer til koraltemaet som cantus firmus i tenoren. Da den øvre kanonstemmen er dobbelt så hurtig som den nedre, kan den i andre halvdel av satsen føres fritt og virtuost, og preger dermed totalinntrykket. I mellomtida fører understemmen kanonen til sin avslutning. I takt 39 høres tonene b, a, c', h i andrestemmen.
- Variatio 5
I denne satsen anvender Bach selve koraltemaet som kanonisk materiale. Kanonteknikken og bearbeidelsen av koralmelodien minner tydelig om Verschiedene Canones som Bach føyde inn i sin personlige kopi av Goldbergvariasjonene.
Temaet gjennomføres flere ganger: over en tematisk ubundet bass spiller begge overstemmene først en tostemmig speilkanon i seksten som deretter gjentas i dobbelt kontrapunkt – dvs med ombyttede stemmer som kanon i tersen. Deretter setter bass og tenor inn, her med tilføyd mellomstemme; på dette stedet begynner sopranen («forte») med virtuose figurer; også dette avsnittet gjentas med ombyttede stemmer. Sluttaktene danner en storartet og i Bachs oevere et enestående kontrapunktisk høydepunkt, hvor han i de ulike stemmene føyer sammen flere korallinjer i tre ulike tempi såvel i opprinnelig form som i omvending. I sluttakten klinger, fordelt på to stemmer, tonene b', a' / c", h'.
Litteratur rediger
- Gregory G. Butler: J. S. Bachs Kanonische Veränderungen über „Vom Himmel hoch" (BWV 769). Ein Schlußstrich unter die Debatte um die Frage der „Fassung letzter Hand“, i: Bach-Jahrbuch 2000, S. 9-34
- Werner Neumann (red.): Johann Sebastian Bach. Canonische Veränderungen über Vom Himmel hoch da komm ich her BWV 769. Faksimile des Autographs und des Erstdrucks. Leipzig 1986, se også Werner Neumanns innledning, s. 5–8
- Gerd Zacher: Canonische Veränderungen, i: Musik-Konzepte 17/18, München 1981, ISBN 3-88377-057-4. – Denne artikkelen tilordner hver forekomst av et tema et av sine femten strofer og avleder av strofeteksten bruken av retoriske figurer.