Kaljo Põllu
Kaljo Põllu (født 28. november 1934 på øya Hiiumaa (Dagö) i Estland, død 23. mars 2010) var en estisk kunstner.
| Kaljo Põllu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. nov. 1934[1] Kopa | ||
| Død | 23. mars 2010[2] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker | ||
| Utdannet ved | Estlands kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Utmerkelser | Eesti NSV teeneline kunstnikIn (1982) Kristjan Raud Prize (1975) Jakob Hurt nasjonale kulturpris (1995) 5. klasse av Riksvåpenets orden (1997) National Identity Award (2007) | ||
I årene 1956-62 studerte han glasskunst i Tallinn. Deretter var han noen viktige utviklingsår knytt til Universitetet i Tartu før han vendte tilbake til Tallinn 1975 som lærer ved kunstinstituttet, der han fortsatte å virke.
Årene i Tartu var en god tid ikke bare for kunstneren selv, men også for estisk grafikk og for studentene. På sin rastløse, nyfikne og forskende måte drev Põllu med mange ting. Han prøvde seg som maler, gjennomlevde bølgene av op-kunst og pop-kunst, illustrerte bøker, stod for layout av utstillingskataloger, skapte ekslibrismerke osv. Og heller ikke i grafikken ble han ensidig stående ved de første teknikkene han tok opp.
I 1970 kom det første bladet der Põllu hadde benyttet den krevende teknikken mezzotinto. Det er arbeidet «Natt» som er med i dette materialet. Fra 1972 av har han med den teknikken hvert år laget et «Estisk landskap», og med de begynte mezzotinto for alvor seiersgangen i produksjonen hans. Det ser ut til å være den teknikken som best får frem intensjonene hans, og utnyttingen av innbyrdes nærstående formgrep gir en helhetsfølelse som binder sammen de enkelte bildene og lar oss ane et felles utgangspunkt. I løpet av de tre skapende år 1973-76 fullførte Põllu serien Folket i kotene (Kodalased) med 25 blad i svarthvit. Med Kalifolket (Kalivägi) kom en dempet fargebruk i tillegg. Den serien ble påbegynt 1978 og hadde førsteutstilling i Tartu 1981 med 30 blad. Ved årsskiftet 1983-84 ble det avholdt en utstilling i Tallinn som omfattet 45 av de planlagde 51 bladene.
I estisk kultur slo det i slutten av 1960-årene igjennom en sterk interesse for historie og tradisjon. En merker denne interessen både i litteraturen og i musikken. Snart skulle den bryte gjennom i bildekunsten også med Põllu som den kanskje mest fremstående representanten. Hos han skulle det visa seg som en leting etter røttene for det nasjonale særpreget til det estiske folket. Esterne er ett av de finsk-ugriske folkeslagene som opprinnelig stammer fra Sibir. Põllu gikk i gang med å studere finsk-ugrisk og sibirsk etnografi - både ved hjelp av skriftlig materiale og gjennom egenhendige observasjoner fra ekspedisjoner til fjerne strøk av Sovjetunionen. I serien «Folket i kotene» har han prøvd å vise det som var felles for alle de nordlige folkeslagene som bodde i kåter - de runde teltene med støttestang i midten (jfr. «Himmelkota» og «Himmelsøylen»).
Kalifolket (egentlig «det sterke, kraftige folket») er på et vis et lengdesnitt gjennom historien. Serien tar til langt borte både i tid og rom (f. eks. «Begynnelsen på veien»"), men rører seg i retning av nåtiden. Her er Põllu på leting etter det som gav særpreg til de østersjø-finske folkeslagene (estere, livere, finner, karelere, votere, vepsere og ingermannlendinger). Vi når også frem til det spesifikt estiske; for eksempel har hvert av de tolv historiske fylkene i Estland fått sitt eget blad, eks.: «Innland» og «Øyland»" (egentlig «Alempois» og «Saare»). En annen rekke innenfor serien er månedene med navn fra den gamle folkekalenderen; her har vi med «Høymåned»" (juli), «Skurdmåned» (august) og «Treskjemåned» (oktober).
Man kan si at det i kunsten alltid har fremstått en skala av uttrykksmiddel der ytterpunktene på den ene siden har vært farge, rytme, linje og hele komplekset av andre formmidler - på den andre siden det litterære innholdet. Põllu har hele tiden glidd i retning av den fortellende siden. Likevel har han ikke gått over det kritiske punktet, grensen til direkte litterær gjenfortelling. I motsetning til en allmenn tendens i estisk grafikk strever Põllu etter det ekstremt enkle og lakoniske. Arbeidet hans har unektelig et skjer av rustikaliteten og konvensjonene i folkekunsten. På denne måten kan en si at Põllu er en utmerket arvtaker etter Kristjan Raud (1865-1943) - den store klassikeren i estisk bildekunst.[3]
Referanser rediger
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 118911[Hentet fra Wikidata]
- ^ uudised.err.ee[Hentet fra Wikidata]
- ^ Farbregd, Turid (1982), Barn av vind og vatn [Born from wind and water]. Grafikk: Kaljo Põllu, Tekst: Jaan Kaplinski, Stavanger (Norway)
Eksterne lenker rediger
- Kübarsepp, Riina (2005), «Visuaalse rahvaluule kollektsionäär Kaljo Põllu [Kaljo Põllu, Collector of Visual Folklore]», Mäetagused 29: 31–74. In Estonian. English translation of abstract at Directory of Open Access Resources.
- Saar, Johannes (2003), «Kaljo Põllu», i_CAN_Reader (International Contemporary Art Network), http://www.c3.hu/ican.artnet.org/ican/text8019.html?id_text=85. Translated by Liina Viires.
- «Art studio of Tartu State University and the “golden sixties”», Documenta 12 magazines, 2007, arkivert fra originalen on 2008-01-09, https://archive.today/20080109062117/http://magazines.documenta.de/frontend/article.php?IdLanguage=1&NrArticle=1400. Interview with Põllu.
- Kaljo Põllu, Tartu Riiklik Kunstimuuseum, 1971.