Kaleb (sønn av Jefunne)

Kaleb, sønn av Jefunne, var en viktig person i forbindelse med ørkenvandringen og inngangen i det lovede land. Da Moses sende ut tolv speidere til det lovede land, ble Josva sendt for Efraim og Kaleb for Juda. Disse to kom med en positiv tilbakemelding, mens de ti andre kom tilbake og klaget over hvor vanskelig det virket å erobre landet. Da israelittene begynte å følge opp klagingen til de ti speiderne, ble det bestemt at de skulle vandre 40 år i ørkenen. De to speiderne ble imidlertid velsignet.

Kaleb
Altdorfer Joshua and Caleb.jpg
Født1351 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
DødAntagelig 13. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse SpionRediger på Wikidata
Far JefunneRediger på Wikidata
Barn AksaRediger på Wikidata
Gravlagt KanaanRediger på Wikidata

Josva overtok ledelsen etter Moses og førte folket inn i det lovede land. Kaleb nevnes så som en viktig person i hans funksjonstid. Kaleb lovte at den som erobret et bestemt landområde, skulle få hans datter til kone. Det ble hans egen nevø Otniel som gjorde det. Otniel ble også den første dommeren etter Josva.

ReferanserRediger

  1. ^ The Jewish Time Line Encyclopedia, New Updated Edition, side(r) 25[Hentet fra Wikidata]