Kaldor-Hicks-kriteriet
Kaldor-Hicks-kriteriet, også kalt Kaldor-Hicks-effisiens (noen ganger Kaldor-Hicks-effektivitet), er et velferdsøkonomisk effektivitetskriterium som sier at et tiltak kan forsvares selv om det har negative effekter for noen berørte parter så lenge fordelene i sum for alle berørte parter overstiger de negative. Kaldor-Hicks-kriteriet er en svakere variant av Pareto-kriteriet, som krever at ingen skal komme dårligere ut. Kaldor-Hicks-kriteriet viser isteden til en potensiell Pareto-forbedring: De som kommer bedre ut, kan i prinsippet kompensere dem som kommer dårligere ut.[1] Kaldor-Hicks-kriteriet er mye brukt i nytte-kostnadsanalyse.
Referanser rediger
- ^ Hervik et al. (1997), kapittel 4.
Litteratur rediger
- Hervik et al. (1997). NOU 1997:27: Nytte-kostnadsanalyser. Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. Besøkt 5. juli 2018.