Wikipedia

Kajsa Ekis Ekman

svensk journalist og forfatter

Anna Kajsa Helena Langemar «Ekis» Ekman Makboul (født 25. juli 1980 i Stockholm)[8][9] er en svensk frilansjournalist og forfatter. Hun er spaltist på Aftonbladets kultursider og i Klassekampen.

Kajsa Ekis Ekman
FødtAnna Kajsa Helena Langemar Ekman
25. juli 1980[1][2][3]Rediger på Wikidata (43 år)
Maria Magdalena församling[1]
BeskjeftigelseSkribent,[4] journalist[4]
NasjonalitetSverige[1]
SpråkSvensk, spansk, engelsk, gresk
UtmerkelserJan Myrdals lilla pris – Robespierrepriset (2010)[5]
Jan Myrdals store pris – Leninprisen (2020)[6]
Sara Lidman-prisen (2016)[7]
Kajsa Ekis Ekman på Commons

Hun har skrevet og holdt foredrag om blant annet handel med kvinner, kapitalisme, Latin-Amerika og surrogati.[10]

Bøker og skribentvirksomhet rediger

Kajsa Ekis Ekman debuterte i 2010 med boken Varat och varan, med undertittelen Prostitution, surrogatmödraskap och den delade människan. Dagens Nyheter betegnet den som «en av årets viktigste bøker»[trenger referanse], og den er blitt oversatt til engelsk, tysk, spansk og fransk. Boken ledet til en debatt om surrogatmoderskap i Sverige og til at Vänsterpartiet och Feministiskt initiativ tok et standpunkt mot det.

Kajsa Ekis Ekmans bok Skulden (2013) handler om den økonomiske krisen i Europa fra et gresk perspektiv. Den ble oversatt til gresk med tittelen κλεμμένη άνοιξη («Den stjålne våren»). Den vender seg mot myten om den late grekeren. For boken og engasjementet fikk hun prisen Årets svensk-greker 2015.

I Norge har hennes artikler blitt publisert av Klassekampen.[11] Hennes artikler ble i første rekke publisert av Dagens ETC, som i 2022 avskjediget henne for å ville ha formidlet «russisk propaganda».[12][13]

Syn rediger

Kjønn rediger

I 2021 utga Ekman boken Om könets existens: tankar om den nya synen på kön, som ifølge Ekman forfekter et «dialektisk» fremfor «idealistisk» kjønnssyn.[14] Hennes poeng er at feminismen alltid har kriget for at man uavhengig av kjønn skal man kunne få hvilken som helst samfunnsmessig rolle. Hun mener at konsekvensen av det nye kjønnssynet blir at de som lever ut en typisk kvinnelig rolle, for eksempel en gutt som leker med dukker, risikerer å bli pådyttet det biologiske kjønnet kvinne, samt at ordet kvinne raderes ut og forsvinner for kvinnebevegelsen.[15]

Boken har møtt kritikk blant annet for sin kildebruk[16] og for å spre transfobe skremmebilder,[17][18][19] men har også fått positiv omtale.[20] I 2021 avlyste det svenske Forum för genusvetenskap et arrangement om boken med begrunnelsen at «Forum för genusvetenskap är inte en plats för transfobi och transhat».[21]

Kapitalisme og robotisering rediger

Ekman er kapitalismemotstander og fikk Leninprisen i 2020.[22]

Ekman har holdt et TedX-foredrag hvor hun ser de siste tretti årene som en høyreoffensiv fra kapitalister som har forsøkt å gjenvinne oljekrisens profitt gjennom tre strategier. Først gjennom en privatisering ved å spise seg inn i velferdssektoren, for det andre gjennom å vie seg til bank- og spekulasjonsvirksomhet i høyere grad, og for det tredje gjennom å senke lønningene og flytte til lavtlønnsland. I Sveriges Televisions program Idévärlden i 2017 sa hun at kapitalismen er anarkistisk av natur.[23]

Hun har også fremmet innvendinger mot robotiseringen. Hun har argumentert mot teoretikere som Paul Mason, som mener at robotiseringen vil ta over arbeidet, og at omsorg er en vare som skaper seg selv, med at Mason ikke ser det arbeidet som utføres innen programvare- og omsorgssektoren og at han dermed usynliggjør dette arbeidet.[trenger referanse]

Arbeidsmarkedet rediger

Ekman har i flere artikler skrevet om klassesamholdet og de økende kløftene i samfunnet. I 2020 kritiserte hun blant annet at arbeideres dødsulykker ikke får oppmerksomhet i media: «Det blir ingen tråder på nettet der hvor hobbydetektiver forsøker å finne ut av hva som har skjedd. Det blir ingen velferd der partiene forsøker å overgå hverandre i hvem som gjør mest. Og bedriftene blir nesten aldri tiltalt for å ha forårsaket arbeiderens død. Det er som om hele Sverige stille har akseptert at vårt land skal bygges til prisen av at arbeidere, spesielt østeuropeere, ofres.»[24]

Propalestinsk aktivisme rediger

Kajsa Ekis Ekman var sommeren 2015 med som aktivist ombord på et fartøy i Ship to Gaza-aksjonen for å protestere mot Israels blokade av Gazastripen. Fartøyet ble stormet av det israelske forsvaret, og hun satt en uke i Givonfengselet i Ramla. Hun mener at Israel som stat er «bygget på okkupasjon, fordrivning av mennesker samt apartheid».[25]

Bibliografi rediger

Priser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c Sveriges befolkning 2000, oppført som Ekman, Anna Kajsa Helena Langemar, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, Trove person-ID 1524207, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ LIBRIS, SELIBR 365563, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b https://www.sydsvenskan.se/2021-04-11/kajsa-ekis-ekman-den-nya-synen-pa-kon-ar-forodande-for-feminismen.
  5. ^ www.dn.se[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Kajsa Ekis Ekman får Leninpriset», publisert i Norrköpings Tidningar, utgitt 28. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Sara Lidman-sällskapet, «Kajsa Ekis Ekman tilldelas Sara Lidman-priset 2016Kajsa Ekis Ekman»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Kajsa Ekis Ekman på Leopard Förlags nettsider Arkivert 26. juni 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 18. juli 2018
  9. ^ ratsit.se Besøkt 18. juli 2018
  10. ^ «Kajsa Ekis Ekman: «Det borde finnas ett halvårs karantän mot mediedrev» - Resumé». www.resume.se. Besøkt 18. juli 2018. 
  11. ^ «Når strømmen stopper». klassekampen.no. Besøkt 14. desember 2022. 
  12. ^ «Sparket på dagen». Klassekampen. Besøkt 5. august 2022. 
  13. ^ Dagens ETC bryter med Ekis Ekman expressen.se sitat: I en ledartext i Dagens ETC hävdar Kajsa Ekis Ekmans att den ukrainska tidningen Kyiv Independent har nazistkopplingar. Nu väljer tidningen att avsluta samarbetet med debattören. Det är skribentens privata uttalanden på sociala medier som är anledningen, enligt chefredaktören.
  14. ^ Kajsa Ekis Ekman: Om könets existens - tankar om den nya synen på kön Stockholm: Polaris. 2021. ISBN 9789177954552
  15. ^ «Kajsa Ekis Ekman: Nya synen på kön gynnar inte kvinnor». DN.SE (svensk). 24. april 2021. Besøkt 15. mai 2023. 
  16. ^ Samuelsson, Sanna (28. april 2021). «Recension: Fake news-källor i Ekis Ekmans nya bok». gp.se (svensk). Göteborgs-Posten. Besøkt 10. desember 2021. 
  17. ^ Sandberg, Linn. «Om transkvinnan som hot». Respons. Arkivert fra originalen 26. juni 2022. Besøkt 4. mai 2022. 
  18. ^ «Kan diskuteres om boken i det hele tatt fortjener omtale.» . Morgenbladet (norsk). 16. juli 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  19. ^ Maria Horvei (10. september 2021). «Å vere eller ikkje få vere». www.vinduet.no (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  20. ^ Hirdman, Yvonne. «I fängelset som kallas kvinna - Kvartal». kvartal.se (svensk). Besøkt 17. november 2022. 
  21. ^ «Universitet ställde in seminarium om Kajsa Ekis Ekmans bok». SVT Nyheter (svensk). 7. mai 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  22. ^ a b «Kajsa Ekis Ekman | Leninpriset» (svensk). Besøkt 10. desember 2021. 
  23. ^ Kapitalismen är ohållbar - Kajsa Ekis Ekman | Idévärlden i SVT. Tidsintervall: 4.55-4.58. 13. februar 2017
  24. ^ «Arbetare dör på jobbet – men borgarna vill inte rädda deras liv». Dagens ETC (svensk). Besøkt 20. juni 2022. 
  25. ^ Ekman, Kajsa Ekis. «Elvander saknar exempel på antisemitism inom vänstern». flamman.se (svensk). Besøkt 10. desember 2021. 
  26. ^ ETC 16. desember 2015, «Sverige och Grekland har mycket gemensamt» Besøkt 18. juli 2018
  27. ^ «Kajsa Ekis Ekman tilldelas Sara Lidman-priset 2016», saralidman.se Arkivert 18. juli 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 18. juli 2018

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kajsa_Ekis_Ekman&oldid=24224510»