Åpne hovedmenyen
Danjogaran Koyasan, det sentrale punkt på Kōyafjellet.

Kōya-san (高野山, Kōya-san, «Kōya-fjellet») er navnet på både et område omringet av en fjellkjede i nordre del av prefekturet Wakayama, Japan, og på et tempel- og klosterkompleks tilhørende den esoterisk-buddhistiske shingon-sekten. Alt i alt er det over 117 templer og klostre i området,[1] men det mest kjente er Kongōbu-ji (金剛峯寺). Kongōbu-ji var inntil 1868 navnet på alle templene og klostrene i området, men etter det ble det bare navnet på hovedtemplelkomplekset.[2] Kvinner fikk ikke lov til å bestige fjellet før i 1872.[3] Tempel- og klosterkomplekset er lokalisert i en 800 meter høy dal mellom åtte fjelltopper. Terrenget er antatt å symbolisere en lotusblomst, og dette var også grunnen til at stedet ble valgt ut til å være klosterets beliggenhet. Idag har dette komplekset vokst til byen Kōya, som innehar et universitet som er dedikert til religiøse studier.

Hovedtempelkomplekset ble bygd i Shinzens tid (804 – 891), som var kompleksets andre abbed. Kūkai fikk lov i 816 av keiser Saga (786 – 842) å etablere et religiøst fellesskap i området.[4]

52 av templene og klostrene tilbyr husly til pilegrimmer.[1]

I 2004 ble Kōya-fjellet utnevnt til et verdensarvsted sammen med Yoshino og Omine og Kumano Sanzan på Kii-halvøya.[5] Det fikk status blant «hellige steder og pilegrimsruter i Kii-fjellkjeden».[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b CNN, By Karla Cripps. «Koyasan, Japan: Overnight on one of the world's most sacred mountains - CNN.com». CNN. Besøkt 30. desember 2016. 
  2. ^ Japan, An Illustrated Encyclopedia. Tokyo: Kodansha Ltd. 1993. s. 835. ISBN 4-06-205938-X. 
  3. ^ Nicoloff, Philip L. Sacred Koyasan: A Pilgrimage to the Mountain Temple of Saint Kobo Daishi and the Great Sun Buddha (engelsk). SUNY Press. ISBN 9780791479292. 
  4. ^ INC., SANKEI DIGITAL. «【関西の議論】「参拝者が3分の1」開創1200年「高野山」に厳しい現実…ミシュラン「3つ星」に救い». 産経WEST (japansk). Besøkt 30. desember 2016. 
  5. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Sacred Sites and Pilgrimage Routes in the Kii Mountain Range». whc.unesco.org (engelsk). Besøkt 30. desember 2016. 
  6. ^ Hiragana Times, "Koyasan- A Sacred Tranquility", Volume #294, April 2011, pp. 34-37.
 Denne geografirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)