Königswinter

Königswinter
Land	Tyskland
Delstat	Nordrhein-Westfalen
Status	By (Stadt)
Postnummer	53639
Retningsnummer	02223
Areal	76,17 kvadratkilometer
Befolkning	41 642 (2023)
Bef.tetthet	546,7 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.	80 meter
Bystatus	1889
Nettside	www.koenigswinter.de/
	; Königswinter; 50°41′00″N 7°11′00″Ø
	Königswinter på Commons

Königswinter er en by i Nordrhein-Westfalen i Tyskland med ca. 40 000 innbyggere. Den ligger på den østlige siden av Rhinen ovenfor Bonn.

Historie

Königswinter nevnes første gang i år 1015 som Winetre. Keiser Henrik II skjenket kvinnestiftet Dietkirchen i Bonn et gods i Winetre som han hadde overtatt fra grev Wilhelm og hans bror Boppo. Det finnes imidlertid arkeologiske funn (bl.a. gravstener) som stammer fra året 680.

I middelalderen tilhørte Königswinter den kurkölniske provinsen Wolkenburg, som omfattet begge borgene Drachenfels og Wolkenburg samt stedene Königswinter og Ittenbach. Selv om Königswinter hadde en bymur og andre typisk tegn for en by, hadde stedet ikke byrettigheter. I 1689 ble byen herjet av brann, da franske soldater plyndret byen.

Etter sekulariseringen av erkestiftet falt Königswinter i 1803 til fyrstedømmet Nassau-Usingen, og i 1806 til hertugdømmet Berg og endelig i 1815 til kongeriket Preussen.

Königswinter fikk byrettigheter i 1889.

Navnet Königswinter oppstod etter at Karl den store erhvervet et vinområde ved Drachenfels, og Königswinter dermed ble kongelig Vinitiorium. Drachenfels fikk særlig gjennom Richard Wagners versjon av Nibelungenlied internasjonal berømthet. Her beseiret Siegfried der Drachentöter den legendariske dragen og badet i dens blod for å gjøre seg usårlig. Imidlertid dekket et lindeblad et lite sted mellom skulderbladene, noe som senere skulle bli hans bane.

Borgermestre

Zeitraum	Borgermester
1808–1814	Clemens August Freiherr von Schall
1814–1835	Clemens August Schäfer
1835–1841	Georg Karl Bülle
1841–1890	August Mirbach
1890–1909	Fritz Kreitz
1909–1933	Josef Clever
1933	kom. Dr. Ludwig Buttlar
1933–1938	Heinrich Lorenz
1938–1944	August Müller
1944–1945	Paul Wilhelm Müller
1945	Jakob Mehlkop
1945–1949	Dr. Peter Liedgens
1949–1952	Wilhelm Kirfel
1952–1956	Wilhelm Peerenboom
1956–1961	Heinrich Reingen
1961–1969	Dr. Richard Faßbender
1969–1990	Günther Hank
1990–1999	Herbert Krämer
1999–	Peter Wirtz