Kåre Grytli

norsk skolemann og redaktør
Kåre Grytli
Født6. februar 1918Rediger på Wikidata
ØreRediger på Wikidata
Død28. februar 2004Rediger på Wikidata (86 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Göteborgs universitet, University of MichiganRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lærer, rektor, journalistRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Kåre Grytli (født 6. februar 1918 i Øre i Møre og Romsdal[1], død 28. februar 2004 i Oslo[2]) var en norsk skolemann og redaktør.

Grytli var cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1948 (med hovedoppgave om «Lydverket i Øremålføra»[3]). Han tok journalistkurs ved Göteborgs högskola i 1951–52 og studerte ved University of Michigan i 1953–54.[1]

Før andre verdenskrig arbeidet han som vikarlærer. Etter krigen var han ansvarlig redaktør i Kristiansund-avisa Romsdalsposten (1945–46) og i avholdsavisa Folket (1949–50).[1]

Etter dette hadde han stillinger ved Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt, ved Nordiska Folkhögskolan i Kungälv og ved Norsk språknemnd. Fra 1961 til 1963 var han «assistant director» ved Scandinavian Seminar (en folkehøgskole-liknende skole i Massachusetts), deretter ett år lektor ved Eikeli gymnas i Bærum, før han i 1964 fikk stilling ved Oslo offentlige lærerskole.[1]

Han var rektor ved Skjeberg folkehøgskole fra 1968 til 1978.[4] Folkehøgskolene spilte i det hele tatt en stor rolle i Grytlis liv. Han bygde opp og ledet Informasjonskontoret for folkehøgskolen (1978–86) og var den første daglige lederen for Norsk folkehøgskolelag.[5][4]

Grytli var Venstre-mann, nynorskforkjemper og aktiv i avholdsbevegelse og i menighetsarbeid.[6]

30. november 1943 ble Grytli arrestert. Han satt i fangenskap inntil krigens slutt, først i Stavern, deretter i Pölitz, Sennheim, Weiler, Bitschweiler og til sist i Buchenwald.[7] Han kom hjem med De hvite bussene våren 1945. Grytli var en god motivasjonsfaktor for å holde motet oppe blant de andre fangene. Etter krigen var han en tid med som tidsvitne på turer til Buchenwald og andre konsentrasjonsleirer i Tyskland. Menneskeverd var et sentralt stikkord i Grytlis virke i folkehøgskolen, der han ofte var han innom grusomhetene han opplevde i fangenskapet under krigen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Tryggve Juul Møller (red.): Studentene fra 1941, Oslo 1966, side 191f.
  2. ^ Hans Olav Tungesvik: «Kåre Grytli», nekrolog i Aftenposten 9. mars 2004.
  3. ^ Laurits Killingbergtrø m.fl. (red.): Norsk ordbok – ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet – Brukarrettleiing, Samlaget 1994, side 64.
  4. ^ a b Skjeberg folkehøyskole – årbok 1990–91, Skjeberg 1992, side 6.
  5. ^ Fra omtale under «Jubilanter på denne dag», Aftenposten 6. februar 2003.
  6. ^ Odd Einar Dørum og Terje Bjøro: «Kåre Grytli», nekrolog i Aftenposten 4. mars 2004.
  7. ^ Kristian Ottosen (red.): Nordmenn i fangenskap 1940–1945, Universitetsforlaget 2004, side 248.