Julius Weizsäcker
tysk historiker
Julius Weizsäcker (født 13. februar 1828 i Öhringen, død 3. september 1889 i Bad Kissingen) var en tysk middelalderhistoriker. Hans bror var den protestantiske teologen Karl Heinrich von Weizsäcker (1822–1899).
| Julius Weizsäcker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. feb. 1828[1] Öhringen[2] | ||
| Død | 3. sep. 1889[1] (61 år) Bad Kissingen[3] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen | ||
| Far | Christian Ludwig Friedrich Weizsäcker[4] | ||
| Mor | Sophie Rössle[4] | ||
| Søsken | Karl Heinrich Weizsäcker | ||
| Barn | Heinrich Weizsäcker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Julius Weizsäcker tok sin habilisasjon i 1859 og virket som privatdosent i Tübingen før han i 1860 ble medarbeider ved den historiske kommisjon i München. I 1864 ble han professor i Erlangen, 1867 i Tübingen, 1872 i Strassburg, 1876 i Göttingen og 1881 i Berlin.
Julius Weizsäcker døde 3. september 1889 i Kissingen.
Viktige verker
rediger- Der Kampf gegen den Chorepiskopat des fränkischen Reiches im 9. Jahrhundert. Tübingen 1859
- Der Rheinische Bund von 1254. Freiburg (1879)
På oppdrag fra den historiske kommisjon i München utgav han mellom 1867-1888 seks bind av tyske riksdagsakter fra Wenzel og Ruprecht Is regjeringstid.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]