Julikuppet (Østerrike)

Julikuppet var et mislykket nasjonalsosialistisk kuppforsøk i Østerrike.

Det begynte den 25. juli 1934 med overfallet på Kanslerbygningen i Wien av SS-folk forkledd som forbundshær-soldater og politifolk.

Samtidig trengte en annen gruppe av kuppmakere inn i sendelokalene til RAVAG i Wien og tvang fram sending av en falsk melding om at forbundskansler Engelbert Dollfuß hadde overlatt regjeringsforretningene til den tidligere Landeshauptmann i Steiermark, Anton Rintelen.

Denne nyheten var det avtalte signalet til at nasjonalsosialister i hele Østerrike skulle starte et opprør.

I praksis kom dette først litt forsinket og også bare i deler av Østerrike.

Fremfor alt i Steiermark og Kärnten samt deler av Oberösterreich og Salzburg fulgte i dagene etter tildels kraftige trefninger mellom nasjonalsosialistene og forbundsregjeringen, som i tillegg til forbundshæren, politiet og gendarmeriet omfattet den selvstendige militsen (tysk: Freiwilliges Schutzkorps) og selvstendige enheter av «regjeringslojale» forsvarsforbund, nærmere bestemt Heimwehr.

I de øvrige forbundsstatene forble det i stor grad rolig.

Kuppet, som også noen kamptropper fra den Østerrikske legion, som var stasjonert i det tredje riket, hadde deltatt i, ble slått ned i dagene frem til 30. juli.

Mer enn 200 mennesker ble drept i løpet av kamphandlingene, deriblant forbundskansler Dollfuß som det mest fremtredende offeret.

Etter at juliopprøret var blitt slått ned, ble omtrent 4000 nasjonalsosialister dømt av militærdomstoler som var blitt oppnevnt spesielt for dette formålet den 26. juli, eller de ble øyeblikkelig satt i interneringsleirer (tysk:Anhaltelager). 13 kuppmakere ble henrettet.

Mange andre unngikk arrestasjon og dom ved å flykte til det tredje riket eller til Jugoslavia.