Josef Sprinzak (hebraisk: יוסף שפרינצק, født 8. desember 1885, død 28. januar 1959) var en ledende sionistisk aktivist i den første halvdel av 1900-årene, en israelsk politiker, og den første ordførende leder i Knesset (19491959).

Josef Sprinzak
Født8. des. 1885[1][2]Rediger på Wikidata
Russlands flagg Moskva i Russland
Død28. jan. 1959[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Israels flagg Jerusalem i Israel
BeskjeftigelsePolitiker, Knessets første ordførende leder (1949–1959) og fungerende president (1952)
Embete
  • Knesset-medlem (1949–1959) Rediger på Wikidata
PartiMapai
Hapoel Hatzair
NasjonalitetIsrael
GravlagtHerzlfjellet
Medlem avHapoel Hatzair
Jewish National Council

Sprinzak ble født i Moskva, Russland, men grunnet fordrivelsen av jøder i 1891 flyttet hans familie til Chișinău, der han ble en av grunnleggerne av Tze'irei Zion (Sionistisk Ungdom). I 1908 påbegynte han sin utdannelse ved det medisinske fakultetet ved American University in Beirut, og i 1910 bosatte han seg i Palestina under den Andre aliyah.

Sammen med Eliezer Kaplan, ledet Sprintzak Hapoel Hatzair («de unge arbeidere»), en sionistisk, sosialistisk bevegelse som var blitt dannet i 1905, og som i 1930 var en av organisasjonene som stod bak dannelsen av Mapai. Dens medlemmer var pro-britiske og støttet Chaim Weizmann.[3] I 1920 var han blant grunnleggerne av Histadrut, hvor han var generalsekretær i perioden 19451949.

Den 15. juli 1948 ble Josef Sprinzak valgt til ordførende leder av Israels første provisoriske parlament.[4] og bidro til å legge grunnlaget for Israels parlamentariske demokrati.[5] I 1949 ble han valgt til Knessets første ordførende leder, et verv han besatt frem til sin død i 1959.

Etter Chaim Weizmanns død, var Josef Sprintzak fungerende president fra 9. november 1952 til 10. desember 1952.

Hans sønn Yair Sprinzak har også vært innvalgt i Knesset.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Ywsep Šprinẕaq, BNF-ID 160169693[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Knesset, «חה"כ יוסף שפרינצק»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sofer, 2003, pp. xi; xii; 99.
  4. ^ Goldberg, 2003, s. 32.
  5. ^ Sofer, 1998, s. 115.

Kilder rediger