John Langdon Down
John Langdon Haydon Down (født 18. november 1828, død 7. oktober 1896) var en britisk lege som er best kjent for sin beskrivelse av det som i dag kalles Down syndrom.
| John Langdon Down | |||
|---|---|---|---|
_by_Sydney_Hodges.jpg) | |||
| Født | John Langdon Haydon Down 18. nov. 1828[1]  Torpoint | ||
| Død | 7. okt. 1896[1] (67 år) Teddington | ||
| Beskjeftigelse | Lege, psykiater, nevrolog | ||
| Utdannet ved | Barts and The London School of Medicine and Dentistry | ||
| Ektefelle | Mary Crellin[2] | ||
| Far | Joseph Almond Down[2] | ||
| Søsken | Jane Down[2] | ||
| Barn | Lilian Langdon Langdon-Down[2] Everleigh Langdon Langdon-Down[2] Percival Langdon Langdon-Down[2] Reginald Langdon Langdon-Down[2] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Oppvekst
redigerDown ble født i Torpoint i Cornwall. Han var irsk på farssiden, og hans tippoldefar hadde vært biskop i Derry. John Down gikk på skole i området, deriblant Devonport Classical and Mathematical School. Som 14-åring begynte han å jobbe i farens butikk. Det var imidlertid ikke det han ville. Etter å ha fått Arnotts «Physics» av presten, bestemte han seg for en karriere innen naturvitenskapen. Som 18-åring dro han derfor til London hvor han fikk jobb hos en kirurg i Whitechapel Road (i distriktet hvor Jack the Ripper holdt til). Der måtte han trekke tenner, vaske flasker og lage og dele ut medisiner. Senere begynte han å jobbe i et farmasøytisk laboratorium i Bloomsbury Square, og her vant han en pris i organisk kjemi. Han møtte også Michael Faraday og hjalp ham med hans arbeid om gasser. Mer enn en gang dro han tilbake til Torpoint for å hjelpe sin far fram til faren døde i 1853.
Karriere
redigerDown ville kanskje egentlig fortsette en karriere innen kjemi, men på den tiden var mulighetene små. I stedet begynte han med medisin idet han begynte på Royal London Hospital som student i 1853. Der gjorde han det bra og kvalifiserte seg for Royal College of Surgeons i 1856. Han ble medisinsk leder for Earlwood Asylum for Idiots i Surrey i 1858. Folk rundt ham var forskrekket over at han ville gjøre karriere innen dette feltet. Han hadde vært en student som utmerket seg og kunne sikkert ha blitt en av de ansatte på London Hospital. Han var imidlertid bekymret over at barn med utviklingshemming og fysiske funksjonshemminger ble kategorisert som idioter og betraktet som ikke mulig å hjelpe.
Han bestemte seg for å gjøre noe med Earlswood, som var en stor institusjon. Samtidig gjorde han seg ferdig med MRCP og MD (lege) i London. Han fikk jobb som assistentlege på London Hospital, og sammen med dette fortsatte han å bo og praktisere i Earlswood. I 1868 bygde han et hjem for de «mentalt subnormale» i Normansfield, som ligger mellom Hampton Wick og Teddington. Sønnene Reginald og Percival valgte begge medisin og kvalifiserte seg ved London Hospital. De arbeidet sammen med sin far og fortsatte arbeidet etter at han døde i 1896.
Politikk
redigerJohn Down var ganske liberal til å være en victoriansk gentleman. Han forsvarte blant annet kvinners rett til høyere utdanning og nektet for at dette skulle gjøre at de fikk barn med utviklingshemming. Han var også mot slaveriet i tiden rundt den amerikanske borgerkrigen.
Vitenskapelig arbeid
redigerI 1866 publiserte han Observations on the Ethnic Classification of Idiots.[3] Her presenterte han teorien om at de forskjellige tilstandene kunne klassifiseres i henhold til etniske karakteristika. Han listet opp forskjellige typer tilstander, inkludert den etiopiske typen. Hans mest berømte er likevel det han klassifiserte som den mongoloide typen av «idiot», som i dag kalles Down syndrom.
Referanser
rediger- ^ a b Munk's Roll, oppført som John Langdon Haydon Langdon-Down, Munk's Roll ID john-langdon-haydon-langdon-down[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ JLH Down (1866). Observations on th ethnic classification of idiots. Clinical Lecture Reports, London Hospital, 3: 259–262
Litteratur
rediger- JLH Down (1887). On some of the mental affections of childhood and youth. J & A Churchill. OCLC 14771059.
- GEW Wolstenholme & R Porter (1967). Mongolism: In commemoration of Dr. John Langdon Haydon Down. J & A Churchill. OCLOC 32437930.
- A Sakula (1985). The 'Langdons': Three distiguished Fellows. OCLC 12360810.
- OC Ward (1998). John Langdon Down, 1828–1896. Royal Society of Medicine Press. ISBN 1-85315-374-5