John Betjeman

britisk poet

John Betjeman (født 28. august 1906 i London, død 19. mai 1984 i Trebetherick i Cornwall) var en engelsk poet, litteraturkritiker og kringkastingsmann, kjent også for sin presentasjon av og kunnskap innen arkitektur.

John Betjeman
Sir John Betjeman (1906-1984).jpg
Født28. aug. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død19. mai 1984[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (77 år)
CornwallRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Embete
  • Poet Laureate of the United Kingdom (1972–1984) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Magdalen College, Dragon School, Highgate School, Marlborough College, Byron House SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Penelope Chetwode (19331972)[6]Rediger på Wikidata
Partner(e) Lady Elizabeth CavendishRediger på Wikidata
Far Ernest Edward Betjemann[7]Rediger på Wikidata
Mor Mabel Bessie Dawson[7]Rediger på Wikidata
Barn Candida Lycett Green, Paul BetjemanRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Gravlagt St Enodoc's Church, TrebetherickRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden, Queen’s Gold Medal for Poetry, Albert-medaljen (1973), Knight Bachelor, Russell Loines Award for PoetryRediger på Wikidata

Statue av John Betjeman ved stasjonen "London St Pancras International", London
John Betjemans grav i Trebetherick, Cornwall

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

John Betjemans far var møbelsnekker og familien var av nederlandsk avstamning. Etternavnet var opprinnelig bokstavert Betjemann, men den siste n-en ble fjernet i tiden omkring første verdenskrig for at skrivemåten skulle distansere seg fra typisk tysk stavemåte.

Han vokste opp i London-forstaden Highgate. Han studerte ved Oxford, men fordi han forsømte sine studier oppnådde han aldri en akademisk grad. I Summoned by Bells (1960) har han skrevet om sin barndom og om studentdagene.

KarriereRediger

Bentjeman arbeidet innen undervisning og senere som journalist. Han var også engasjert i spionasje under andre verdenskrig.

Betjeman tok ikke seg selv så høytidelig og hans poesi er svært tilgjengelig. Han skrev personlig, noen ganger lyrisk, men også humoristiske og satiriske dikt - i et enkelt språk. Hans poesi ble møtt med interesse fra et bredt publikum og han ble også en populær TV-personlighet. Karakteristisk for hans poesi er at han i nesten alle sine dikt refererer til et sted; ofte en landsby, eller noen ganger en bygning.

Betjeman var også en autoritet innen britisk arkitektur og prøvde å øke interessen for arkitektoniske spørsmål.

I 1969 ble han adlet som Sir. I 1972 fikk han æresbevisningen Poet laureate of the United Kingdom. Etter hans død ble han etterfulgt som poet laureate av Ted Hughes.

Betjeman døde av Parkinsons sykdom i 1984. Han er gravlagt på St. Enodoc kirkegård i Cornwall.

UtdragRediger

Utdrag fra «I Westminster Abbey»:

Let me take this other glove off
As the vox humana swells,
And the beauteous fields of Eden
Bask beneath the Abbey bells,
Here, where England's statesman lie,
Listen to a lady's cry.
Gracious Lord, oh bomb the Germans.
Spare their women for Thy Sake,
And if that is not too easy
We will pardon Thy Mistake.
But, gracious Lord, whate'er shall be,
Don't let anyone bomb me.

VerkRediger

  • Mount Zion (1931)
  • Ghastly good taste (1933)
  • Continual dew (1937)
  • Antiquarian prejudice (1939)
  • Old lights for new chancels (1940)
  • New bats in old belfries (1945)
  • Slick but not streamlined (1947)
  • Selected poems (1948)
  • First and last loves (1952)
  • A few late chrysanthemums (1954)
  • Collected poems (1958)
  • Guide to English parish churches (1958)
  • Summoned by bells (1960)
  • High and low (1966)
  • Victorian and Edwardian London (1969)
  • Collected poems (1971)
  • London's historic railway stations (1972)
  • A nip in the air (1974)
  • Uncollected poems (1984)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir John Betjeman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Betjeman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118662651, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 12057[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0009763[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p21591.htm#i215902, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger