Johann Christian Woyzeck

Johann Christian Woyzeck (født 3. januar 1780 i Leipzig, død 27. august 1824 samme sted) var en tysk soldat. Han ble henrettet for mordet på enken Johanna Christiane Woost. Historien tjente som mønster for Georg Büchners drama Woyzeck.

Johann Christian Woyzeck
Johann Christian Woyzeck.jpg
Født3. januar 1780[1][2]Rediger på Wikidata
Leipzig[3]Rediger på Wikidata
Død27. august 1824[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
Leipzig[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Wig makerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Tegning av henrettelsen 24. august 1824 på Marktplatz i Leipzig.

BiografiRediger

Johann Woyzeck vokste opp i Leipzig, mistet sin mor som åtteåring og sin far som trettenåring.[5] Han gikk i lære som parykkmaker og begynte i 1798 å vandre omkring.Woyzeck arbeidet i forskjellige yrker og han vervet seg til slutt som soldat.[5]

I 1818 kom Woyzeck tilbake til Leipzig og traff der Johanna Christiane Woost, enke etter kirurgen Woost. Johann Woyzeck drakk mye på denne tiden og skiftet stadig både arbeid og bolig. Han ble sjalu da Johanna Woost også hadde kontakt med andre soldater og han mishandlet henne kraftig som følge av dette. Ifølge Woyzecks senere forklaring hørte han stemmer som befalte ham å ta livet av Woost, men han ignorerte dem. Han fortsatte likevel å mishandle henne og mente hun holdt ham for narr. Det kom senere frem at han på et tidspunkt hadde skaffet seg en kårdeklinge, som han hadde forkortet og utstyrt med et håndtak.

Johann Woyzeck og Johanna Woost skulle treffes 21. juni 1821.[5] Møtet ble ikke noe av da Johanna i stedet hadde gått for å spasere med soldaten Böttcher. Samme kveld oppsøkte Woyzeck henne og tilførte henne sju stikk med kården slik at hun døde etter få minutter.[a]

Saken lå slik an at professor Johann Christian August Clarus ble bedt om å vurdere Woyzecks psykiske helsetilstand. Han refererte blant annet til at Woyzeck hadde hørt stemmer:

 Stikk fru Woost til døde!

men han tenkte: Det gjør du ikke; Stemmen svarte likevel: Du gjør det nok.

(Stich die Frau Woostin todt! wobei er gedacht: Das thust du nicht, die Stimme aber erwidert habe:

Du thust es doch.)
 

Clarus kom imidlertid til at det var sjalusien som hadde ført til mordet og at denne ikke var kommet til ham gjennom stemmer. Stemmene hadde ikke gjort seg gjeldende i dagene før mordet. Woyzeck hadde etter Clarus' oppfatning ikke vært sinnslidende i gjerningsøyeblikket.[5]

Woyzeck ble dømt til døden og henrettet ved halshugging med sverd på Marktplatz i Leipzig 24. august 1824. Saken hadde vakt stor oppsikt. Den siste henrettelse på samme sted hadde vært utført 34 år tidligere, 20. august 1790.[6]

Opplysningene om Woyzecks sinnstilstand førte likevel til at det også etter henrettelsen ble stilt spørsmål om Woyzeck hadde vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Henrettelsen hadde i såfall vært ulovlig. Blant kritikerne var dr. C. M. Marc som skrev en artikkel om emnet i 1825.[7]

ReferanserRediger

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Gjerningsbeskrivelsen i Clarus-dokumentene: Am 21. Juni des Jahres 1821, Abends um halbzehn Uhr, brachte der Friseur Johann Christian Woyzeck, ein und vierzig Jahr alt, der sechs und vierzig jährigen Wittwe des verstorbenen Chirurgus Woost, Johannen, Christianen, gebornen Otto’in in dem Hausgange ihrer Wohnung auf der Sandgasse, mit einer abgebrochnen Degenklinge, an welche er desselben Nachmittags einen Griff hatte befestigen lassen, sieben Wunden bei, an denen sie nach wenigen Minuten ihren Geist aufgab, und unter denen eine penetrirende Brustwunde, welche die erste Zwischenrippenschlagader zerschnitten, beide Säcke des Brustfelles durchdrungen, und den niedersteigenden Theil der Aorta, an einem der Kunsthülfe völlig unzugänglichen Orte, durchbohrt hatte, bei der am folgenden Tage unternommenen gerichtlichen Section, so wie in dem darüber ausgefertigten Physikatsgutachten (den 2. Juli 1821), für unbedingt und absolut tödtlich erachtet wurde.

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Dr. Johann Christian August Clarus: Die Zurechnungsfähigkeit des Mörders Johann Christian Woyzeck, nach Grundsätzen der Staatsarzneikunde aktenmäßig erwiesen (tysk) – originaltekst