Jianwen-keiseren
Jianwen-keiseren (建文 pinyin: Jiànwén (æranavn); født 5. desember 1377, død 13. juli 1402), født Zhu Yunwen (朱允炆), regjerte Kina som den annen av Ming-dynastiets keisere, fra 1398 til 1402.
| Jianwen-keiseren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1377 Nanjing | ||
| Død | 13. juli 1402 (24 år) Nanjing | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ma | ||
| Far | Zhu Biao[1] | ||
| Søsken | 7 oppføringer
江都公主
南平郡主 Princess Yilun Zhu Xiongying Zhu Yuntong Zhu Yunjian Zhu Yunhuoxi | ||
| Barn | Zhu Wenkui Zhu Wengui | ||
| Nasjonalitet | Ming-dynastiet[1] | ||
Liv og virke rediger
Han var sønn av kronprins Zhu Biao og barnebarn av Hongwu-keiseren. Kronprins Zhu Biao (朱標) døde i 1392, før han selv kunne arve tronen. Deretter besluttet Hongwu-keiseren at Zhu Yunwen skulle arve tronen – han rett og slett forbigikk sine øvrige sønner.
Æranavnet Jianwen, som han valgte, betyr «opprettelse av borgerlig dygd».
Etter maktskiftet var Jianwen-keiseren fremdeles nokså ung (21 år) og uerfaren, og dermed kom han raskt under sterk innflytelse fra sine rådgivere; særlig de fire i den innerste krets. Hans regjeringstid ble svært kort (1398–1402), for han ble styrtet under en statskupp-artet borgerkrig. Foranledningen til opprøret, som startet i 1399, var Jianwens og hans rådgiveres fremstøt for å beskjære de andre Ming-prinsenes privilegier og inntekter. Hungwu-keiserens eldste sønn, Zhu Di (prinsen av Yan) fikk med seg hæren og inntok etter noen års kamper hovedstaden Nanjing i 1402, avsatte sin nevø og besteg selv tronen som Yongle-keiseren.
Død og legende rediger
Jianwen og hans konkubiner omkom etter alt å dømme da keiserpalasset ble flammenes rov. Sannsynligvis ble de igjen i tempelet nettopp for at dette skulle skje; det var dermed tale om mord-selvmord. Han fikk en enkel begravelse. Men ettersom de forkullede lik ikke hadde latt seg identifisere – i hvert fall ikke hans – gav det grunnlag for en folkelig legende om at Jianwen hadde reddet seg unna og streifet gjennom landet forkledt som fattig tiggermunk. Han skulle ha trukket i trådene og forsøkt å sette igang opprør mot etterfølgeren – kanskje ville han en dag lykkes, komme tilbake og gjenerobre sin trone?
Den nye keiser skal ha tatt disse fortellingene såpass på alvor at han etter ett år på tronen sendte av sted to agenter på leting etter den styrtede keiser. Det oppstod rykter om at en av dem også fant ham, og til og med hadde en prat med ham. Men ettersom dokumentene om denne leteaksjonen ble ødelagt, kan man ikke si hvor meget av dette som er sant og hvor meget som var folkesnakk.
Posthum historieforfalskning rediger
Yongle-keiseren henrettet Jiangwens nærmeste rådgivere eller sperret andre av dem inne på livstid, forbød anekult knyttet til ham, strøk ham fra keiserrekken, forordnet en systematisk manipulasjon eller slettelse av alle dokumenter fra og spor om hans regjeringstid, og nektet å gi ham et tempelnavn eller posthumt keisernavn.
Han beordret at alle akter fra Jiangwen-keiserens fireårige styre skulle omgjøres slik at de ble datert som år 32 til år 35 av Hongwu-keiserens æra (altså til den keiser som hersket forut for Jianwen-keiseren), for dermed å fremstille seg selv som Hongwu-keiserens rettmessige etterfølger.
De tempelnavn (Huizong 惠宗) og posthume navn (keiser Gongmin Hui 恭閔惠皇帝) han skulle bli kjent under, ble gitt flere århundrer senere.
Referanser rediger
| Forgjenger: Hongwu-keiseren |
Keiser av Kina (Ming-dynastiet) |
Etterfølger: Yongle-keiseren |