Jevhen Martsjuk
Jevhen Kyrylovytsj Martsjuk (ukrainsk: Євген Кирилович Марчук, født 28. januar 1941 i landsbyen Dolynivka i Kirovohrad oblast i den ukrainske SSR i Sovjetunionen, død 5. august 2021 i Kyiv) var en ukrainsk general og politiker. Han var Ukrainas statsminister fra 6. mars 1995 til 27. mai 1996.
Jevhen Martsjuk | |||
---|---|---|---|
Født | 28. jan. 1941[1] Dolynivka | ||
Død | 5. aug. 2021 (80 år) Kyiv | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Kandidat nauk i juss | ||
Utdannet ved | Volodymyr Vynnychenko Central Ukrainian State Pedagogical University | ||
Ektefelle | Larysa Ivshyna | ||
Parti | Social Democratic Party of Ukraine (united) | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Ukraina | ||
Gravlagt | Baikowe-gravlunden | ||
Medlem av | Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi 3. Verchovna Rada | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
Arbeidets røde fanes orden
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden Ærespistolen 5. klasse av Jaroslav den vises orden Frihetsordenen Republikken Polens fortjenstorden Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for sytti år med Sovjetunionens væpnede styrker Medal "For Impeccable Service", 1st class Medal "For Impeccable Service", 2nd class Medal "For Impeccable Service", 3rd class | ||
Martsjuk hadde grad som general i den ukrainske hær.[2]
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMartsjuk kom fra en bondefamilie i det sentrale Ukraina.[trenger referanse] Etter å ha studert ved Kirovohrad utdannelsesinstitutt ble han i 1963 rekruttert for å arbeide i KGB i Kirovohrad og senere i Kiev hovedstaden i sovjetrepublikken Ukraina.[trenger referanse] Hans tid som etterretningsoffiser i det hemmelige politi strakk seg over en periode på 31 år. Martsjuk har medgitt at han var spesialisert i hemmelig etterretningsvirksomhet men at han var en human og lovlydig agent som i det skjulte beskyttet noen ukrainske dissidenter mot brutal forfølgelse.[trenger referanse]
Det selvstendige Ukraina
redigerPå begynnelsen av 1990-tallet var han en av de første høyere KGB-offiserer som støttet det nylig uavhengige Ukraina. Han ble også landets første forsvars- og sikkerhetsminister 1990-1991 og president for den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU (ukrainsk: Служба безпеки України) mellom november 1991 og juli 1994.[2]
Høsten 1994 ble han utnevnt til visestatsminister og den 1. mars 1995 statsminister. Han ble avskjediget som statsminister av president Leonid Kutsjma den 27. mai 1996, og ble etterfulgt av Pavlo Lazarenko. Martsjuk var da medlem av det ukrainske parlament (Verkhovna Rada), først som representant for Poltava oblast og fra valget i 1998 som representant for Det forente sosialdemokratiske parti i Ukraina (og var også partiets gruppeleder i parlamentet fra april til desember 1998). I november 1999 ble han utnevnt til sjef for det ukrainske sikkerhets- og forsvarsrådet. Han var forsvarsminister i statsminister Viktor Janukovitsj' regjering fra juni 2003 til september 2004.
Martsjuk stilte som kandidat i presidentvalget i 1999, men fikk bare 8,13% av stemmene og ble eliminert i første runde.
I desember 2004 dannet Martsjuk Frihetspartiet (ukrainsk: Партія Свободи) og var formann i lang tid. I parlamentsvalget i 2006 inngikk partiet en valgallianse med Enhetspartiet (ukrainsk: країнська партія Єдність), men fikk bare 0,06% av stemmene.
Martsjuks kone Larysa Ivsjyna ble sjefredaktør for den ukrainske avisen Dagen (ukrainsk: День). Martsjuk var også tilknyttet denne avisen.
Han ble i mai 2008 utnevnt til personlig rådgiver til president Viktor Jusjtsjenko.[3]
I juni 2015 ble han utnevnt av president Petro Porosjenko til en av Ukrainas spesielle representanter i en av undergruppene av Den trilaterale kontaktgruppe om Ukrains.[4] Martsjuk representerte atter Ukraina i Den trilaterale kontaktgruppen fra november 2018 til mai 2019.[2]
Død
redigerMartsjuk døde av hjerte- og pustesvikt forårsaket av covid-19 den 5. august 2021 i Kyiv, i en alder av 80 år.[5]
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, oppført som Jewhen Martschuk, Munzinger IBA 00000021518, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Yevhen Marchuk died, Interfax-Ukraine (5. august 2021)
- ^ Presidential Decree № 455/2008 on the appointment of E. Marchuk Adviser of President of Ukraine
- ^ Medvedchuk will represent Ukraine in the subgroup of Humanitarian Affairs Tripartite Working Group 1852, Ukrainian News Agency (5. juni 2015)
- ^ Marchuk died. The SBU named the cause of death, Ukrayinska Pravda (5. august 2021)