Jersey Joe Walcott
Jersey Joe Walcott 1937.jpg
FødtArnold Raymond Cream
31. januar 1914
New Jersey
Død25. februar 1994 (80 år)
Camden
Gravlagt Pennsauken Township
Beskjeftigelse Bokser, politiker
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA

Arnold Raymond Cream (født 31. januar 1914 i Merchantville i New Jersey i USA, død 25. februar 1994), bedre kjent som Jersey Joe Walcott var verdensmester i tungvektsboksing 195152

Walcott måtte vente lenge på å bli verdensmester. Han gikk fem tittelkamper før han endelig lyktes, og i en alder av 37 var han den til da eldste som har blitt verdensmester i tungvektsboksing.

Innhold

Første kamper som profesjonellRediger

Walcott debuterte som profesjonell bokser 9. september 1930 da han møtte Cowboy Wallace i en kort kamp som Walcott vant på knockout i første runden. Etter fire strake knockoutseiere i 1933, tapte han for første gang en kamp, da Henry Taylor vant på poeng i Philadelphia, Pennsylvania.

Walcott bokset 57 kamper før han fikk en kamp om verdensmestertittelen. Av de 57 kampene vant han 45, tapte 11 og én endte uavgjort. Han vant to av tre kamper mot senere verdensmester i lett-tungvekt, Joey Maxim, og han beseiret Jimmy Bivins og Lee Oma, og av tapene kan nevnes kampene mot Abe Simon og Al Ettore.

Første og andre tittelkampRediger

Den 5. desember 1947 var første gangen han fikk muligheten til å bli verdensmester i en kamp mot Joe Louis. Han var da trettitre år gammel og hadde sjansen til å bli den eldste til å vinne tittelen. Til tross for at han slo ned Joe Louis allerede i første runden og på nytt i fjerde runden tapte han kampen etter femten runder på poeng. De fleste som satt ringside og bokseskribenter mente Walcott fortjente å vinne. Et halvår senere, 25. juni 1948 fikk han en returkamp men den endte med at Joe Louis vant på knockout i ellevte runden.

Tredje tittelkampRediger

Den 22. juni 1949 fikk Walcott, for tredje gang en sjanse til å bli verdensmester. Denne gangen møtte han Ezzard Charles i en kamp om den ledige tittelen etter Joe Louis. Charles vant kampen på poeng etter femten runder.

I en kamp i 1950 mot Harold Johnson, som senere ble verdensmester i lett-tungvekt, vant han på knockout i tredje runden. Han vant fire av de fem kampene han bokset dette året.

Fjerde tittelkampRediger

I 1951 den 7. mars gikk Walcott sin fjerde tittelkamp, og sin andre mot verdensmester Ezzard Charles, med samme resultat som i kampen to år tidligere. Ezzard vant på poeng etter femten runder og beholdt dermed verdensmestertittelen.

VerdensmesterRediger

Men i sitt femte forsøk, trettisju år gammel, den 18. juli 1951 ble Walcott endelig verdensmester da han beseiret Ezzard Charles på knockout i sjuende runden i en kamp i Pittsburgh i Pennsylvania, som den eldste som noensinne har vunnet verdensmestertittelen i tungvektsboksing. Walcott forsvarte sin tittel i nok en kamp mot Charles, og han vant kampen på poeng etter femten runder.

Boksekarrierens sluttRediger

Den 23. september, 1952, tapte han tittelen til Rocky Marciano på knockout i runde tretten. Denne kampen er av mange eksperter regnet som en av de beste i boksehistorien. Walcott gulvet Marciano i første runden og han ledet kampenda Marciano traff med hva mange kaller 'the greatest punch in boxing history'.[trenger referanse]

I returkampen den 15. mai 1953 i Chicago i Illinois forsvarte Marciano tittelen han vant på knockout allerede i første runden. Dette ble Walcotts siste boksekamp og han trakk seg tilbake fra boksingen.

Walcotts rekord som den eldste til å vinne verdensmesterskapet i tungvektsboksing ble slått i 1994, av George Foreman, da 45 år.

Walcott er medlem av The International Boxing Hall of Fame i Canastota, New York.

Walcott gikk 72 kamper som profesjonell bokser, han vant 53, herav 33 på knockout, tapte 18 og en kamp endte uavgjort.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Ezzard Charles 
Verdensmester i Tungvekt
Etterfølger:
 Rocky Marciano