Jerome K. Jerome

engelsk forfatter og humorist (1859-1927)

Jerome Klapka Jerome (født 2. mai 1859, død 14. juni 1927) var en britisk forfatter som er kjent for boken Three Men in a Boat. Han ble født i Walsall som den gang lå i Staffordshire. Huset han ble født i er omgjort til museum.

Jerome K. Jerome
FødtJerome Klapka Jerome
2. mai 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Walsall[5]
Død14. juni 1927[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (68 år)
Northampton
BeskjeftigelseSkribent,[7][8] journalist, humorist, dramatiker,[9][7] selvbiograf, romanforfatter,[9] prosaforfatter, skuespiller,[7] essayist
Utdannet vedSt Marylebone Grammar School
EktefelleGeorgina Elizabeth Henrietta Stanley Marris
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtOxfordshire
SpråkEngelsk[10][11]
DebutIdle Thoughts of an Idle Fellow (1886)
Viktige verkThree Men in a Boat, Three Men on the Bummel
Nettstedhttp://www.jeromekjerome.com/
IMDbIMDb

Liv og virke

rediger

Oppvekst og barndom

rediger

Oppveksten var i London, hvor familien levde i fattigdom, etter at faren hadde investert i den lokale gruveindustrien. Han var den yngste av fire søsken, med to søstre og en bror. Familien ble stadig hjemsøkt av gjeldsinndrivere, noe han har skildret i selvbiografien My Life and Times.

Den unge Jerome ønsket å bli enten politiker eller boklærd, men begge foreldrene døde da han var 13 år, og han måtte ut og søke arbeide. Han fikk jobb ved London and North Western Railway, i starten med å samle opp kull langs jernbanesporene. Han ble der i fire år.

Skuespillerkarriere og tidlige litterære arbeider

rediger

Hans eldre søster Blandina likte teaterlivet og han bestemte seg i 1877 for å prøve seg som skuespiller med kunstnernavn Harold Crichton. Han slo seg sammen med et ensemble som forsøkte å hangle seg gjennom med små midler. Skuespillerne måtte ofte selv finansiere sceniske nødvendigheter for å holde det hele i gang. Jerome var i utgangspunktet pengelens, noe han knapt var alene om. Som 21-åring tre år senere hadde han fått nok, og søkte andre veier. Han prøvde seg som (frilans) journalist og skrev essayer, satirer og korte fortellinger (noveller) uten særlig hell. De neste årene var han skolelærer, pakkhusekspeditør og advokatkontorist, mens han stadig skrev. I 1885 løsnet det med at han fikk utgitt boken On the Stage—and Off, som var en humoristisk skildring av livet på og rundt scenen. Neste boken var humoristiske essayer og ble godt nok mottatt til at han giftet seg i 1888 med Georgina Elizabeth Henrietta Stanley Marris (for enkelhets skyld kun kalt for «Ettie»), ni dager etter at hun ble skilt fra sin første mann. Datteren Georgina, som ble kalt «Elsie» fulgte med moren. Hvetebrødsdagene ble tilbragt ved bredden av Themsen, noe som viste seg heldig for neste bok: Three Men in a Boat.

Three Men in a Boat og karrieren videre

rediger
 
Den unge Jerome K. Jerome og hans hund.

Skrivingen startet nesten umiddelbart etter at paret var kommet hjem. I boken blir kona erstattet med to av vennene hans George Wingrave (George) og Carl Hentschel (Harris). Dette tillot ham å skape komiske situasjoner og opptrinn uten å bryte med historien om Themsen-regionen. Boken, som kom ut i 1895, ble øyeblikkelig en suksess, og blir fortsatt gitt ut i nye opplag. En virkning var at antallet båter registrert i Themsen-distriktet økte med 50% det følgende året, og antallet turister i distriktet ble merkbart større. De første ti årene solgtes en million bøker over hele verden. Der er blitt filmer, TV- og radioprogrammer, teaterstykker og til og med en musical av den. Stilen har hatt innflytelse på satirer og humor langt ut over Englands grenser.

Med økonomien fra boken i ryggen, kunne han konsentrere seg helt om å skrive. Han skrev både skuespill, essayer og romaner, men ingen av dem kom i nærheten av populariteten til Three Men in a Boat. I 1893 fikk han jobben med å redigere The Idler(Lediggjengeren) som var et satirisk månedsblad (Rudyard Kipling fikk den ikke). Bladet tok sikte på mennesker som satte pris på lediggang. Han startet selv «To-Day» i 1893, men måtte trekke seg fra begge etter økonomiske problemer og et injuriesøksmål.

I 1898 hadde han et kort opphold i Tyskland, som inspirerte til boken Three Men on the Bummel som oppfølger. Med sykkel, og i et ukjent terreng klarte han ikke å gjenskape stemningen fra den første. Skuespillet Paul Kelver(1903) regnes i dag som meget selvbiografisk. Publikum klarte ikke helt å akseptere hans skuespill Passing of the Third Floor Back (1908) som var betydelig avdempet i formen i forhold til hva de forventet av ham.

Den første verdenskrig og siste del av karrieren

rediger

Ved utbruddet av krigen, meldte han seg frivillig, men ble avvist på grunn av alderen. Han ble derfor frivillig ambulansesjåfør for den franske hæren. Krigserfaringene fikk ham til å ta livet mere alvorlig, noe som forsterket seg da stedatteren Elsie døde i 1921.

Selvbiografien My Life and Times kom ut i 1926. Kort tid etterpå ble han utnevnt til æresborger («Freeman of the Borough») av fødestedet Walsall. Han fikk hjerneslag i juni 1927 og døde to uker senere.

Kuriosa

rediger

Bibliografi

rediger

Romaner

rediger
  • Idle Thoughts of an Idle Fellow (1886)
  • Three Men in a Boat (1889)
  • The Diary of a Pilgrimage (1891)
  • Novel Notes (1893)
  • Second Thoughts of an Idle Fellow (1898)
  • Three Men on the Bummel (også kjent som Three Men on Wheels) (1900)
  • Paul Kelver, a novel (1902)
  • Tommy and Co (1904)
  • They and I (1909)
  • All Roads Lead to Calvary (1919)
  • Anthony John (1923)
  • The Love of Ulrich Nebendahl (1909)
  • The Philosopher's Joke (1909)

Samleverker

rediger
  • Told After Supper (1891)
  • John Ingerfield: And Other Stories (1894)
  • Sketches in Lavender, Blue and Green (1895)
  • The Observations of Henry (1901)
  • The Angel and the Author and Others (1904)
  • American Wives and Others (1904)
  • The Passing of the Third Floor Back: And Other Stories (1907)
  • Malvina of Brittany (1916)
  • Three Men in a Boat and Three Men on the Bummel (1974)
  • After Supper Ghost Stories: And Other Tales (1985)

Sakprosa

rediger
  • My Life and Times (1926)

Antologier med bidrag av Jerome K. Jerome

rediger
  • Great Short Stories of Detection, Mystery and Horror 1st Series (1928)
  • A Century of Humour (1934)
  • The Mammoth Book of Thrillers, Ghosts and Mysteries (1936)
  • Alfred Hitchcock Presents (1957)
  • Famous Monster Tales (1967)
  • The 5th Fontana Book of Great Ghost Stories (1969)
  • The Rivals of Frankenstein (1975)
  • The 17th Fontana Book of Great Ghost Stories (1981)
  • Stories in the Dark (1984)
  • Gaslit Nightmares (1988)
  • Horror Stories (1988)
  • 100 Tiny Tales of Terror (1996)
  • Knights of Madness: Further Comic Tales of Fantasy (1998)
  • 100 Hilarious Little Howlers (1999)

Noveller

rediger
  • The Haunted Mill (1891)
  • The New Utopia (1891)
  • The Dancing Partner (1893)
  • Christmas Eve in the Blue Chamber
  • Silhouettes
  • The Skeleton
  • The Snake
  • The Woman of the Saeter

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jerome-K-Jerome, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Jerome K. (Klapka) Jerome, Proleksis enciklopedija-ID 29044[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Jerome Klapka Jerome, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0034478[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джером Джером Клапка, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jerome K. (Klapka) Jerome, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jerome-jerome-k-klapka[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/79793; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 79793.
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 34183, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119088062; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119088062.
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12203875, Wikidata Q16744133 

Eksterne lenker

rediger