Jens Kildal
Jens Kildal (eller Kiildahl, født 1683 i Vest-Agder, død 1767) var prest i Salten fra 1721 og i Vesterålen fra 1725., og var en av medarbeiderne til samemisjonæren Thomas von Westen. Hans manuskript Afguderiets Dempelse og den sande Lærdoms Fremgang (ca 1730)[1] er blant de eldste skriftlige kildene til kunnskap om samisk religion og kultur.[2]
| Jens Kildal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1683 | ||
| Død | 1767 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var elev ved Seminarium Scholasticum i 1720, og virket fra 1721 i Salten. Han giftet seg med Karen Arnesdatter, som selv var same. De eldste tekstene om samemisjonen oppgir at ekteskapet var taktisk motivert «for å vinne inngang blant samene»[3], mens andre er skeptiske til dette resonnementet.[4] Fra 1725 var han i Vesterålen, hvor han også var von Westens fullmektig i Nordland med særskilt oppdrag å føre tilsyn med misjonærene og skolemestrene. Kildal var blant de samemisjonærene som sto lengst i tjenesten; han skal ha vært i Vesterålen/Lødingen inntil 1758.[3] Deretter et års tid i Senja, og deretter muligens bosatt i Tysfjord til sin død.
Brødrene Simon, Søren og Sigvard Kildal var også tilknyttet samemisjonen. Simon (1701-61) arbeidet i Saltdalen og Lyngen. Sigvard Kildal (1704–71) var misjonær i Ofoten fra 1729 og sogneprest i Kjøllefjord fra 1734; han skrev i 1730 en Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion.[5]
Skrifter rediger
Kildals hovedverk Afguderiets Dempelse er i form som en preken, og er tenkt som en veiledning til samemisjonærer og misjonens omgangsskolelærere, som en håndbok i arbeidet med å kristne samene.[2][3] Teksten bygger dels på von Westens arbeid og notater, men også på egne observasjoner.[4][6] Prekenen er datert 1730, men har fått noen senere tilføyelser, blant annet med henvisninger til en bok fra 1738. Prekenen er supplert med et appendix som skildrer von Westens misjonsreise: «handlende om Lector hr Thomas von Vestens arbeyde paa de aar 1722 og 1723 til Norlandenes og Trondhiems Amtes afgudiske lappers omvendelse, og om den store omvendelse, som der paa fuldte».
Det er ulike oppfatninger om kildeverdien av Kildals beskrivelse[2]: Just Qvigstad mente at Kildal hadde samlet inn et unikt selvstendig materiale, og selv var kilde for andre skrifter; mens Edgar Reuterskiöld mente at Kildal hentet det meste av sitt materiale fra von Westen.[6]
Kildal skrev også en Beskrivelse af Runebommen.[7]
Referanser rediger
- ^ «Afguderiets Dempelse og den sande Lærdoms Fremgang» I: Nordlands og Troms finner i eldre håndskrifter. Oslo: Etnografisk museum. 1945. (Nordnorske samlinger ; 5.2)
- ^ a b c Jens Kiildahl Arkivert 31. oktober 2013 hos Wayback Machine. av Roald E. Kristiansen, førsteamanuensis, Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Med artikler om de enkelte delene av Kildals skrift.
- ^ a b c Adolf Steen (1954). Samenes kristning og finnemisjonen til 1888. Oslo.
- ^ a b Hans Mebius. Bissie, studier i samisk religionshistoria. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0
- ^ Trykt i Det skandinaviske Litteraturselskabs Skrifter; Årg. 3, b. 2 (1807)
- ^ a b Håkan Rydving (1995). Samisk religionshistoria: några källkritiska problem. Stockholm: Distribueras av: Almqvist & Wiksell International. ISBN 9197213624.
- ^ Trykket som tillegg til artikkelen «Biskop Gunnerus' virksomhed fornemmelig som botaniker …» i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1896; hefte 2, side 46-53