Jeg lagde meg så silde
«Jeg lagde meg så silde» er en norsk folkevise av den typen som kalles middelalderballade. I TSB katalogen deler den typenummer TSB D 280 med en annen vise som kalles Ole Vellan/Ole Velland.
Visa er i motsening til de fleste balladene fortalt i første person. Jeg-personen får vite at kjæresten hans er syk. Han rir straks til henne, men da han kommer opp i høyeloftet ser han henne som lik. I flere strofer gir han uttrykk for sin sorg.
Ole Vellan blir regnet som en annen versjon. Den er i tredje person og er mer episk utformet. Hovedpersonen tjener i kongens gård da han får vite at kjæresten hans er død. Han går fram for kongen og ber om orlov til å dra hjem. Kongen byr ham store gaver og en annen brud, men han drar. Da han ser kjæresten som lik, dør han av sorg.
Utbredelse og melodier rediger
Begge versjonene har vært populære og er dokumentert mange steder i Sør-Norge, i tillegg finnes de også i Danmark og Sverige. Sangen er i senere tid også blitt brukt i begravelser.
Jeg lagde meg så silde er trykt i mange sang- og visebøker, som oftest til en melodi L.M. Lindeman skrev opp i Vågå etter Marit Iversdatter Grønlykkjun på hans aller første samlingsreise i 1848.
Melodien figurerer som det andre motivet i Johan Halvorsens Norsk Rapsodi nr. 1.
Melodien til den svenske nasjonalsangen Du gamla du fria er hentet fra en svensk opptegnelse av denne visa. Richard Dybeck skrev den opp etter Rosa Wretman i Västmanland på første del av 1840-tallet.[1] Til melodien skrev han senere en ny tekst som ble til nasjonalsangen.
Innspillinger (i utvalg) rediger
- Halfdan Rode. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 82063 og Zonophone 72045.
- Øivind Lunde med trio. Innspilt i mars 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon[2] B 41126[3]
- Herman Ivarson med akk (trp, vln. og hammondorgel). Innspilt i New York City 5. mai 1941. Utgitt på 78-platen Victor V 15067.
- Erling Krogh, tenor Piano: H. Lund Christiansen. Innspilt i København i april 1943. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 6928 og His Master's Voice A.L. 2817.
- Camilla Wicks, fiolin, Robert Levin, piano. Arr.: Camilla Wicks, Rolf Holger. Innspilt i Oslo 12. oktober 1950. Utgitt på 78-platen His Master's Voice DA 11905 og på platen His Master's Voice 7PN 8 (sistnevnte høsten 1956).
- William Clauson med orkester. Arr.: Gunnar Sønstevold. Innspilt i Oslo 28. november 1956. Utgitt på EP-platen His Master's Voice 7EGN 20.
- Meloditersetten. Innspilt i Oslo 16. februar 1963. Utgitt på EP-platen Norwegian Folk Tunes No. 2 (His Master's Voice 7EGN 47)
- Lillebjørn Nilsen. Utgitt på debutalbumet Tilbake i 1971 (Polygram) og Hei – Fara i 1974 (Grappa Musikkforlag A/S)
- Kirsten Bråten Berg sang den på Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr. Grappa 2009, HCD 7239, ISBN 7033662072392.
Teksten rediger
1.Jeg lagde mig saa sildig alt seent om en Kvæld
jeg vidste ingen Kvide til at have.
Saa kom der da Bud i fra Kjæresten min
jeg maate til hende vel fare.
REF: Ingen har man elsked over hende.
2.Saa gik jeg da mig oppaa høiande Loft
aa klædde mine bedste Klæder
jeg klædde påå mig en Klædning af ny
en Klædning av Bomølske Fløiel.
3.Saa gik jeg da meg i Stalderen ind
aa klapped Graagangeren paa Bagen
jeg lagde på hannem Salen af Sølv
og Beslet av Guld var beslagen.
4.Saa rider jeg fire Styver Milervei
mens andre monne sødeligen sove,
som jeg da kom til min Kjærestes Hjem
da mødte jeg min Kjæreste Svoger.
5.Saa gik jeg da mig oppaa høiande loft
hvor jeg haver været saa mange
der stander de Jomfruer alt uti en Flok
aa pynta min Kjærest til Graven.
6.Hennes Føder va hvide hennes Fingre va smaa
hennes Øine va blaa som en Due.
Aa bryst havde hun som Sneen uti Huul
aa Munden som Sukker den søde.
7.Haar havde hun som va spunden av Guld
aa flettet med en liten Fløyels Nøsse.
Hennes Bønner vore saa inderlig te Gud
i Himmerig maate hun møde.
8.Saa rider jeg et stykke derifra
saa fik jeg høre de Klokkerne klinga
ikke andet jeg vide og ikke andet jeg fornam
end mitt Hjerte i stykker mon springa.
9.Saa rider jeg te Kirkegaarden frem
da fik jeg see de Klokkerne udvælga
der stander de Jomfruer høviske Mænd
bad mig en anden Ven utvælga.
10.Vel kan jeg fæste en anden ved min Haand
aldrig finder jeg hennes Liga.
Hennes Liga findes ikke i denne verdens Land
ei heller i de tre Kongerigar.
Kilde til teksten rediger
- Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007