Jeg er så liten o Gud i det høye

«Jeg er så liten o Gud i det høye» er et skillingstrykk fra 1880. Den kan minne litt om visen «Hvor er billetten», som er fra samme tidsepoke.

Teksten

1. Jeg er så liten o Gud i det høye, ser du meg nu siden mor sovnet inn,
   rekker et blikk fra det kjærlige øye også igjennom den mørke gardin.
   Ute er stormer og klipper og havet, sett deg her Jesus og ta meg i hånd,
   husker du dagen da far ble begraven og vi fikk løfte om hjelp fra din hånd.
2. Nu er jeg trett og har lagt meg til hvile Jesus vil våke om jeg sovner inn,
   midt i en regnbue ser jeg deg smile vinke ned til meg du engelen min.
   Vil du så hilse godnatt der oppe, mor, Tante Ruth, og de andre du vet.
   Fly ikke bort men vær klar til å stoppe dersom nu Jesus deg vinker her ned.
3. Skulle jeg sove når du står ved sengen fly ikke fra meg men stå her en stund,
   rør meg ved hånden forsiktig med vingen om ikke mer enn et enkelt sekund.
   Og har du budskap fra moder du kjære, hvisk det i øret, fortell hva hun sa.
   Bring henne hilsen at nu vil jeg være trofast og lydig og stundom litt glad.
4. Engelen min dersom Jesus deg henter, hit ned til sengen så husk jeg er klar,
   mor sitter stadig der oppe og venter veien er lang, derfor kjære vær snar.
   Jakken er børstet og henger på stolen mor skal få se jeg har holdt den i stand.
   Så går vi oppad mot lyset og solen venter til Jesus oppstiger i land.
5. Først vil jeg falle på kne foran stolen takke for engelen og mor jeg får se,
   så vil jeg be ham rekke meg kjolen strøket og renset som nyfallen sne.
   Siden, ja siden min strofe skal være: Jesus som døde og tok meg til sin.
   Så skal jeg synge hans pris og hans ære, takk lille engel nu sovner jeg inn.

Kilder

• Per Johan Skjærstad: Gode gamle viser frem fra glemselen, Gyldendal 1982