Jeg er en slusk

«Jeg er en slusk» er en rallarvise fra slutten av 1800-tallet. Melodien er den samme som til «Ved Idas grav». Visa er også spilt inn på platen Frem fra Glemselen kap.20 med Håkon Banken.

Kilder

• Viser på vandring, Per Johan Skjærstad, Aschehoug 1978

Teksten

1. Jeg er slusk, javel hvem bryr seg vel om det,
   nei min ferd har dere ikke noe med,
   jeg har slitt meg gjennom livet, kjempet hårdt men sunket ned,
   men jeg er da vel et menneske for det.
2. I blant slusk og rallar har jeg slitt meg frem,
   jeg var liten gutt da jeg kom mellom dem.
   Andre barn fikk mat og pleie, jeg ble hånt og trampet ned,
   jeg forbanner kun den dag da jeg kom te'
3. Den gang jeg var ung da tenke jeg som så,
   når jeg blir en mann da vil jeg målet nå.
   Og min egen lille stue den skal ligge høyt og fritt,
   men sånne luftkasteller ramler litt om litt.
4. Jeg har ikke mange gleder her på jord,
   jeg ble tidlig jaget bort fra far og mor,
   er det rart da at jeg drikker når min sjel er tung og matt
   og når sorgen skyves unna for en natt.
5. Derfor godtfolk, når De ser en slik som meg
   vandre ensom og forlatt på livets vei,
   et vennlig ord kan varme sinnet la meg høre noe godt
   av det onde har jeg altfor mye fått.