Jean Bertaut
Jean Bertaut (født i 1552 i Caen i Normandie Frankrike, død 8. juni 1611 i Sées) var en fransk dikter og katolsk biskop.
| Jean Bertaut | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1552[1][2][3] Caen | ||
| Død | 8. juni 1611[4][5][3] Sées | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, katolsk prest, skribent, katolsk biskop (1607–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke
redigerI hoffets tjeneste
redigerBertaut var under kong Henrik III av Frankrike ansvarlig for oppdragelsen av kongens sønn utenfor ekteskap, Charles de Valois, hertug av Angoulême.[trenger referanse] Ikke lenge etter ble han utnevnt til sekretær for kongen. Han tjente kongen i tretten år og var tilstede da kongen ble myrdet i 1589 i Paris.
Kong Henrik IV av Frankrike gjorde ham i 1594 til kommendatarabbed for det rike cistercienserklosteret Aunay i Aunay-sur-Odon i departementet Calvados, og senere til prest for dronning Maria de' Medici.
Biskop av Sées
redigerI 1606 utnevnte Henrik IV, hvis konversjon til katolisismen han hadde bidratt til,[trenger referanse] ham til biskop av Sées. På oppfordring fra den innflytelsesrike kardinal Jacques-Davy Duperron utstedte pave Paul V i 1607 beskikkelsesurkunden til Bertaut uten den ellers vanlige avgiften. Biskop Bertaut tok per procurationem (ved storkantor Jean Gautier) bispedømmet i besittelse, og assisterte den 14. september ved den senere kong Ludvig XIIIs dåp. Den 1. mars 1608 flyttet han personlig til Sées.
Etter at kong Henrik ble myrdet, foretok han den 30. juni 1610 sammen med abbeden av Saint-Corneille i Compiègne bisettelse av hans levninger i kongekrypten for de franske monarker i Klosterkirken Saint-Denis, og holdt liktalen.
Diktning
redigerBertaut dikt omfatter salmer i gammeltestamentlig stil, erotiske vers, elegier, epistler, viser, sonetter med mere. Hans Oeuvres ble utgitt blant annet i 1620.
Han imiterte Ronsard i sin diktning, men skrev med mer smak og mykhet enn denne.[trenger referanse] Hos Bertaut vises det til tider en viss dybde i følelsen.[trenger referanse] Han tilhører tydelig 1500-tallet, men fant også anerkjennelse hos sin strenge samtidige François de Malherbe, som var banebryter for den klassiske stil.[trenger referanse] Kritikeren Charles Augustin Sainte-Beuve lovpriste de følgende strofer (fra Élégie):[trenger referanse]
- Mais las! Pourquoi faut-il que les arbres sauvages / Qui vêtent les coteaux ou bordent les rivages, / Qui n’ont veine ni sang qu’amour puisse allumer, / Observent mieux que nous les lois de bien aimer !
Død
redigerBiskop Bertaut døde 8. juni 1611 i Sées og ble bisatt i katedralens kor.
Ved forberedelsene til hans etterfølger biskop Turgot de Saint Clair bisettelse i 1727, ble hans kiste gjenfunnet og åpnet. Man fant et godt bevart legeme av en storvokst mann med langt skjegg, kledt i biskoppelige gevanter, og med et bispekors av tre ved sin side. Det egentlige bispekorset hadde han skjenket testamentarisk til domkapittelet i Sées, for at man hvert år på hans dødsdag skulle synge responsoriet Libera me fra rekviemliturgien for hans sjels frelse. Biskop Bertauts kiste ble igjen lukket, og bisatt på nytt sammen med Turgot.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi var::
- Biskop Antonio Lauro (1498-1577)
- Kardinal Felice Peretti Montalto (1521-1590) *bispeviet 1567
- Kardinal Mariano Pierbenedetti, (1538-1611) *1577
- Erkebiskop Paul Hurault de l'Hospital (1560-1624) *1599
- Biskop Jean Bertaut (1555-1611) *1606 [6]
Verker i utvalg
rediger- Recueil des oeuvres poétiques. Mamert Patisson, Paris 1601, 1605; Chez Tovssainct dv Bray, Paris 1620, 1633.
- Les œuvres poétiques de M. Bertaut, Évesque de Sees, Abbé d'Aunay, Premier Aumosnier de la Royne. utg. av Adolphe Chenevière (1855–1917). E. Plon, Nourrit et Cie, Paris 1891; Kraus, Nendeln 1972; Kraus, Millwood 1982.
- Recueil de quelques vers amoureux, Paris, Mamert Patisson, imprimeur ordinaire du Roy, 1602.
- Recueil de quelques vers amoureux. Kritisk utgave av Louis Terreaux (1921–2015). M. Didier, Paris 1970.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118658506, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bartleby.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12510956m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jean de Caen Bertaut, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-de-Caen-Bertaut, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0009575[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org bertaut, lest 30. desember 2021
Litteratur
redigerBiografier, studier
rediger- Fisquet H[onoré Jean Pierre]: La France pontificale (Gallia Christiana) : histoire chronologique et biographique des Archevêques & Évêques de tous les Diocèses de France, depuis l'établissement du Christianisme jusqu'à nos jours, divisée en 18 provinces ecclésiastiques. Repos, Paris 1864–1871.
- Georges Grente: Jean Bertaut, abbé d'Aunay, premier aumônier de la reine, évêque de Séez (1552-1611). V. Lecoffre, Paris 1903; Slatkine, Genf 1969.
- Terence Allott: The love poetry of Jean Bertaut. Diss. Oxford 1968 (1052 Seiten).
- Albert Jean Gosse: Le Surprenant Manuscrit de Lyon. Roland Furieux (1607). L'Harmattan, Paris 2014 (Autor des Manuskripts ist Jean Bertaut).
Håndbokinformasjon
rediger- Maurice Allem (utg.): Anthologie poétique française. XVIe siècle. 2 Bde. Garnier-Flammarion, Paris 1965, Bind 2, s 365–374.
- Laffont-Bompiani. Le nouveau dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays. Bouquins, Paris 1994, s. 341.
- (sv) Bertaut, Jean i Nordisk familjebok (2. utgave, 1905)