Åpne hovedmenyen
Bokassa I
Keiser av Sentralafrika
Bokassa portrait.jpg
Født22. februar 1921
Bobangui[1][2]
Død3. november 1996 (75 år)
Bangui[3]
Ektefelle Keiserinne Catherine, 16 andre
ForeldreMindogon Mgboundoulou og
Marie Yokowo
Barn Jean-Bédel Georges Bokassa,
Jean-Serge Bokassa,
48 andre
Beskjeftigelse Politiker, offiser, kriminell
Parti Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire
Nasjonalitet Frankrike, Den sentralafrikanske republikk, Det sentralafrikanske keiserriket
Utmerkelser
14 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storkors av Løveordenen, Croix de guerre 1939–1945, Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, storkors av Alaouite-ordenen, storbånd av Leopardordenen, ridder av Æreslegionen, Den sentralafrikanske fortjenstorden, Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden, Ekvatorialstjernens orden, Order of the Two Niles, Jugoslavias store stjernes orden, Madagaskars nasjonalorden, Kongos fortjenstorden
Annet navnJean-Bédel Bokassa
Regjeringstid4. desember 197620. september 1979


Jean-Bédel Bokassa (uttalt [ʒɑ̃ bedɛl bɔkasa]; født 22. februar 1921, død 3. november 1996), også kjent som Bokassa I av Sentralafrika og Salah Eddine Ahmed Bokassa, som var hans navn i hans kortvarige periode som muslim i 1976, var den militære lederen (presidenten) i Den sentralafrikanske republikk fra 1. januar 1966 til han erklærte seg keiser av Det sentralafrikanske keiserriket 4. desember 1976, en posisjon han hadde til han ble avsatt i 1979. Bokassa tilhørte partiet Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN).

Bokassa fikk støtte fra Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Bokassa kom til makten etter å ha styrtet sin fetter David Dacko, som hadde vært landets første president. I 1972 erklærte han seg som president på livstid. I 1976 innførte han en monarkisk styreform, utropte seg til keiser Bokassa I, og endret landets navn til Det sentralafrikanske keiserdømme. Han vendte tilbake til katolisismen og omtalte seg selv som Sa Majesté Impériale. Hans fulle tittel var Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN. Han gjennomgikk en kroningsseremoni 4. desember 1977, inspirert av Napoléon Is kroning i 1804. Kroningsseremonien til Bokassa var svært kostbar og ble finansiert av penger fra Frankrike. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien.

I 1979 ble han styrtet i et franskstøtta statskupp. Han ble etterfulgt av David Dacko, som hadde vært hans forgjenger. Bokassa gikk deretter i eksil i Elfenbenskysten og Frankrike. I 1986 dro han tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme. Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti.

Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn.

Det keiserlige flagget til Bokassa I

ReferanserRediger


Forgjenger:
 David Dacko 
 
Sentralafrikas president

Etterfølger:
 Ble keiser, neste president var David Dacko 
Forgjenger:
 Ingen 
 
Keiser av Sentralafrika

Etterfølger:
 Ingen, krevde tittelen selv til hans død i 1996,
siden krevd av Jean-Bédel Georges Bokassa