Jacinto Zamora
Jacinto Zamora y del Rosario (født 14. august 1835 i Pandacan ved Manila på Filippinene, henrettet 17. februar 1872 i Manila) var en filippinsk katolsk sekularprest som del av «Gomburza»-trioen ble urettmessig dømt for opprør av de spanske kolonimyndigheter og henrettet.
| Jacinto Zamora | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. aug. 1835 Pandacan[1] | ||
| Død | 17. feb. 1872 (36 år) Manila | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest |
||
| Utdannet ved | University of Santo Tomas, Colegio de San Juan de Letran |
||
| Nasjonalitet | Filippinene |
||
| Gravlagt | Paco Park |
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Jacinto Zamora var sønn av Venancio Zamora og Hilaria del Rosario. Familien bodde i Pandacan, som senere er blitt bydel i Manila. I ungfomdtiden gikk han for å bære opprørsk. Han avførte i 1860 en studentprotest, og måtte for dette sone i to måneder i fengsel. Deretter gjorte han tjeneste i mindre menigheter i Marikina, Pasig og i provinsen Batangas. Atter senere var han repetitor for yngre prester ved katedralen i Manila.
Han studerte ved det teologiske fakultet ved Det pavelige og kongelige universitet Santo Tomás de Aquino i Manila, der han kom under innflytelse av Pedro Pelaez tenkning.
GomburzaRediger
Han samarbeidet tett med medprestene Mariano Gomez og Jose Burgos i en reformkommisjon. De tre skulle bli kjent som den såkalte GOMBURZA-trio som figurerer stort i filippinsk historie.
Da det fant sted et mytteri i Cavite den 20. januar 1872, ble kronens og kirkens lederskap raskt enige om at fader Mariano Gómez, José Burgos og Jacinto Zamora var involvert og skyldige i separatisme. De tre prestene ble stilt for retten og utsatt for en rekke fabrikkerte påstander og falske vitneutsagn, og deres egne forsvarsadvokater forrådte dem. Den 5. februar 1872 ble de henrettet ved garottering på Bagumbayan-feltet (nå Luneta Park) i Manila.
Henrettelsen av de tre var en skjellsettende begivenhet for de nasjonalistiske strømninger i landet, blant annet fordi dr. José Rizal ble inspirert til å skrive sin annen nasjonalistiske roman, El Filibusterismo, der han enda klarere enn før inn for den nasjonale sak.
ReferanserRediger
- ^ www.philstar.com[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Guerrero, León María. 1998. Something to Remember. The First Filipino. Guerrero Publishing.