Åpne hovedmenyen
Jørg Westermann
Født1956
Beskjeftigelse Ingeniør

Jørg Westermann (født 1956) er en tysk ingeniør og jernbaneekspert. Westermann har ledet selskapet Norsk Bane[1] siden 1991.

Westermann arbeider for utbygging av jernbanenettet i Sør-Norge.[1] Gjennom 25 år har Westermann argumentert mot Jernbaneverket om utbyggingsstrategi for jernbanen i Norge.[2] Westermann vil ikke bare bygge ut høyhastighetsbane rundt storbyene, han vil også avskaffe store deler av flytrafikken i Sør-Norge ved å bygge et lyntognett.[1] Westermann hevder at et slikt lyntognett vil gå med overskudd.

Innhold

Westermanns premisser for utbyggingRediger

Stortinget har flere ganger gitt støtte til utredning av lyntognettet.[trenger referanse] Westermann ser som forutsetninger for å få et lønnsomt lyntognett:[trenger referanse]

  • Høy fart - gjerne 300 km/t
  • Mange stasjoner - gjerne én stasjon for hver annen mil.
  • Varierende stoppmønster - småstasjoner med stopp bare for hvert annet eller tredje tog
  • Få tunneler - i trasékart med nøyaktighet nesten på meteren har Westermann få, kostbare tunneler.
  • Godstrafikk - i perioder av døgnet med lav persontrafikk forutsetter Westermann at linjene brukes til gods.
  • InterCity-trafikk - Westermann mener at lyntognettet også dekker InterCity-trafikkens behov
  • Forbikjøringsspor - fire spor på stasjonene, slik at raske direktetog kan passere godstog og tog som skal stoppe
  • Sammenhengende utbygging - hele strekninger bygges ut i nye traseer over få år, mens Jernbaneverket ofte deler opp strekninger i korte parseller som planlegges bygget ut over tiår
  • Høyere billettpriser - Westermann mener man kan ta høyere pris enn flyene gjør i dag, fordi toget tar deg fra sentrum til sentrum,
  • Færre flyavganger - Westermann tar utgangspunkt i at flytilbudet vil svekkes når flere reiser med lyntog

TraseerRediger

Westermanns forslag til lyntognett:

  • Haukelibanen - Westermann vil spare store beløp på å ha felles trasé over Hardangervidda for de to linjene til Sørvestlandet. Slik får nettet også betjent Haugesund, og reiser Bergen-Stavanger blir mulig via Rogalinken.
  • Dovrenettet - Westermann vil gå via Gudbrandsdalen, med sidebane til Ålesund via Vestnes. Dessuten vil han lage en ringløsning ved Mjøsa, slik at annethvert tog fra Oslo går via Gjøvik i stedet for Hamar. En planlagt avgrening fra Harestua mot Hønefoss reduserer reisetiden Oslo-Hønefoss og kan erstatte Ringeriksbanen.
  • Oslo-Kristiansand - Westermann vil at mange av lyntogene skal gå via Haukelibanen til Notodden før Grenland.
  • Oslo-Stockholm - siden 2010 har Westermann vært engasjert av Østlands-kommuner for å utrede traseer via Indre Østfold, Aurskog-Høland og Hedmark, han har ikke konkludert angående trasé ennå.
  • Oslo-København - Westermann har ikke engasjert seg i å bygge lyntog mot kontinentet.

Utkantstrøkene mellom de store byene i Sør-Norge får jernbanestasjoner i Westermanns lyntognett,[trenger referanse] med reisetid til de store byene på 1 time i stedet for 3-4 timer.

Norsk BaneRediger

På 1990-tallet jobbet Westermann spesielt med å utrede Haukelinettet. Fra årtusenskiftet og framover arbeidet han spesielt med å utrede delstrekninger i Dovrenettet, mens han senere har brukt mest tid på Oslo-Stockholm. I mange år samarbeidet Norsk Bane med konsulenter i Deutsche Bahn. I 2012 ble samarbeidet mellom Norsk Bane og Deutsche Bahn avsluttet.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Norsk Bane: Lyntog er lønnsomt». NRK (norsk). 20.10.2014. Besøkt 8. februar 2017. 
  2. ^ «Høyhastighetsmandatet: – Et paradoksalt mandat». Tu.no (norsk). 19. februar 2010. Besøkt 8. februar 2017.