Italias grunnlov (Costituzione della Repubblica Italiana) ble vedtatt av Italias grunnlovsforsamling 22. desember 1947 og trådte i kraft 1. januar 1948. Grunnloven var et kompromiss mellom de antifascistiske krefter i Den nasjonale befrielseskomité som besto av liberale, kommunistiske, sosialistiske og katolsk influerte partier.

Italias grunnlov
Italias grunnlov, første side
TypeGrunnlov
VirkeområdeItalia
Vedtatt22. desember 1947
I kraft1. januar 1948
Målformitaliensk

Grunnloven innebærer blant annet:

  • en sentral rolle for parlamentet som er delt i to kamre: Deputertkammeret og Senatet,
  • en relativt svak rolle for statsministeren, i den forstand at hen mangler rett til å instruere de øvrige regjeringsmedlemmene med hensyn til politikkens retning.
  • sterke innslag av direkte demokrati. Endringer i forfatningen må godkjennes ved en folkeavstemning og enhver borger kan foreslå folkeavstemning og dessuten fremme lovforslag.
  • en sterk forfatningsdomstol.
  • et ønske om desentralisering av makten.

Bildegalleri

rediger

Eksterne lenker

rediger
  (en) Italias grunnlov oversatt til engelsk – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden