Islamisme

politisk ideologi
(Omdirigert fra «Islamistiske»)

Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system og et lovverk (Sharia) som tilhengerne mener bør innføres. Tilhengere av islamisme vil styrke religionens stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter islams hellige bok, Koranen. Menn og kvinner skal ha de rettighetene som Koranen foreskriver dem.

Muslimske demonstranter bærer tegn som leser «Islam vil dominere verden» og «Til helvete med demokrati» i Maldivene, september 2014.

Islamismen har brodd både mot vestlig imperialisme og mot tradisjonalisme i muslimske stater.[1] Islamister kan arbeide for sitt mål med fredelige midler, men det finnes ekstreme retninger som bruker vold og terror.

Historie rediger

Islamisme-begrepets historie rediger

Historisk sett ble begrepet islamisme først brukt av franske forfattere på slutten av 1600-tallet. Den franske ordboken le petit Robert oppgir 1697 som det året man først møter på ordet.[2] Opplysningsfilosofen Voltaire var en av de første forfatterne som brukte begrepet islamisme for å beskrive religionen islam.[2] Dette ser man også hos andre franske forfattere på 1800-tallet. Blant annet kan Caussin de Perceval, Comte de Gobineau og Ernest Renan nevnes. Felles for de tre forfatterne var at de i ulike sammenhenger brukte begrepet islamisme som et annet ord for islam.[3]

Utover mot slutten av 1800- og 1900-tallet ble det mer vanlig blant vestlige forskere og forfattere å bruke «islam», og ikke «islamisme» når det omtalte religionen. Det var ikke før den islamske revolusjonen i Iran i 1979 at begrepet islamisme for alvor ble aktuelt igjen.[4] Islamismen som ideologi fikk nå sitt store politiske gjennombrudd.[5] Revolusjonen sørget for at Iran ble den første moderne islamistiske stat. Dette fenomenet førte til en rekke nye ord og uttrykk som skulle beskrive særegenhetene ved dette fenomenet. Blant disse uttrykkene var «islamsk fundamentalisme», «radikal islam» og «politisk islam».[4] Disse uttrykkene gjorde det tydelig at dette var en annen retning av islam enn det man hadde sett tidligere. På tross av dette var det fortsatt ingen klarhet rundt akkurat hva som lå i begrepet islamisme.[4] Det var ikke før etter terrorangrepet 11. september 2001 at bruken av begrepet «islamisme» økte blant journalister og politikere verden rundt. Den økte bruken av begrepet har ført til at det nå har blitt en større konsensus rundt begrepet.[6]

Den militante islamismen som er mest synlig, er historisk sett en frigjøringsideologi med røtter i 1920-årene og dannelsen av Muslimbrødrene i Egypt i 1928.[7][1]

Definisjon   rediger

 Islamisme er en religiøs ideologi med en holistisk totalitær tolkning av islam, med erobring av verden med alle midler som endelig mål 

Statsviteren Mehdi Mozaffari viser at slik kan islamisme defineres under fire punkter som er gjensidig avhengige faktorer. 

1. «Islamisme er en religiøs ideologi» forklares ved at blant vestlige forskere er det preg av å tillegge ikke religiøse ideologier en religiøs glorie, men at islamisme allerede er religiøst. «Islam» er betegnelsen på en religion, mens «isme» forklarer et ikke-islamsk suffiks. Denne kombinasjonen er en oppbygning av både religion og ideologi, ifølge Mozaffari. Videre hevdes det at islamistene innhenter selektivt opp visse grunnleggende elementer fra islam og gir dem et ideologisk påbud, og da den henter sin legitimitet fra en dobbelkilde; ideologi og religion, utføres handlinger av islamister som religiøse plikter[9].

2. «Den holistiske totalitære tolkningen av islam» opplyses med at islamister hevder deres utvalgte elementer er i realiteten den «sanne» islam, og at den er holistisk, altså helhetlig, og innrammer alle sider av muslimers liv. Holismen er basert på den bestemte treenigheten dîn (religion), dunya (levesett) og dawla (styresett). Dette skal være konstant og evig. Den eksisterende verden er ukorrekt og undertrykkende for islamister og samstemmer ikke med islamske prinsipper. For å bli fri fra de misgjerningene og undertrykkende omstendighetene fremsettes det to «ideelle referansepunkter». Det berører da «Medina-modellen», slik samfunnet var etablert under Muhammed, og kalifatet; mest langvarige politiske institusjonene i historien[10]. Både sjia-islamister og sunni-islamister deler samme overlegenhet og lengsel over den tapte fortiden.

3. «Erobringen av verden» er islamistenes gjenopprettelse av kalifatet som første punkt på veien mot «islamisering» av verden.

4. «Med alle midler» defineres ved å begrunne at islamister kan bruke alle midler for å nå målet sitt gjennom «… propagandering, fredelig indoktrinering og politisk kamp til voldelige metoder som attentater, gisseltaking, terror- og selvmordsaksjoner og til og med massakre av sivilbefolkninger».[11]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b ntnu: Gemini, nr 2, 2005 Intervju med bl.a. Torbjørn Knutsen, Turid Smith Polfus og Anne Sofie Roald «Vi ser en kamp mellom makthaver og utfordrer, hvor islamistene står i opposisjon og utfordrer sentralmakta i muslimske land.» og «Islamismen er en moderne bevegelse som oppsto som en protest mot det moderne»
  2. ^ a b Mehdi Mozaffari (2007). «”What is Islamism? History and Definition of a Concept”» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 17. 
  3. ^ Mehdi Mozaffari (2007). «”What is Islamism? History and Definition of a Concept”» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 17–18. 
  4. ^ a b c Mehdi Mozaffari (2007). «”What is Islamism? History and Definition of a Concept”» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 18. 
  5. ^ Sørensen, Øystein (2011). Drømmen om det fullkomne samfunn. Fire totalitære ideologier – En totalitær mentalitet?. Aschehoug. s. 175. 
  6. ^ Mehdi Mozaffari (2007). «What is Islamism? History and Definition of a Concept» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 18–19. 
  7. ^ Jacob Høigilt: Islamisme i Palestina-konflikten Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.. I 1928 stiftet skolelæreren Hasan al-Banna organisasjonen Det muslimske brorskap, som arbeidet for å bevisstgjøre egyptere om islam og dens potensial og betydning i den moderne verden. På denne tiden var europeisk imperialisme fremherskende i regionen. De arabiske og muslimske landenes nasjonale og religiøse stolthet ble utfordret av det sekulære Europas militære og teknologiske overlegenhet. Islamismen var på mange måter et forsøk på å bli med i den moderne verden uten å miste egen identitet.»
  8. ^ Sørensen, Øystein; Hagtvet, Bernt; Steine, Bjørn Arne (2011). Ideologi og Terror; Totalitære Ideer og Regimer. Oslo: Dreyers Forlag. s. 167. ISBN 9788282650243. 
  9. ^ Sørensen, Øystein; Hagtvet, Bernt; Steine, Bjørn Arne (2011). Ideologi og Terror: Totalitære ideer og regimer. Oslo: Dreyer Forlag. s. 170. ISBN 9788282650243. 
  10. ^ Sørensen, Øystein; Hagtvet, Bernt; Steine, Bjørn Arne (2011). Ideologi og Terror: Totalitære ideer og regimer. Oslo: Dreyer Forlag. s. 171. ISBN 9788282650243. 
  11. ^ Sørensen, Øystein; Hagtvet, Bernt; Steine, Bjørn Arne (2011). Ideologi og Terror: Totalitære ideer og regimer. Oslo: Dreyer Forlag. s. 172. ISBN 9788282650243. 

Litteratur rediger

Av islamister
Om islamismen

Eksterne lenker rediger