Isioma Nkemdilim Nkiruka Daniel (født 1981) er en nigeriansk journalist som i 2002 med sin nyhetsartikkel som involverte den islamske profet Muhammed, satte i gang religiøse opptøyer og forårsaket at en fatwa ble utstedt for å ta hennes liv.

Isioma Daniel
Født1981Rediger på Wikidata
Nigeria
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Central Lancashire
NasjonalitetNigeria

Biografi rediger

Isioma Daniel studerte journalistikk og politikk i tre år på University of Central Lancashire, der hun ble uteksaminert sommeren 2002. Før dette gikk hun på The Bells comprehensive secondary school - den tidligere presidentens skole - Olusegun Obasanjo.[1][2] Hennes første jobb som journalist var på Thisday, en Lagos-basert nasjonal dagsavis.[2] Som motejournalist skrev hun den 16. november 2002 en artikkel om Miss World-konkurransen som skulle holdes i Nigeria senere samme år. Når hun beskrev motstanden mot konkurransen fra det nigerianske muslimske samfunnet kom hun med følgende kommentar:

"Muslimene trodde det var umoralsk å få 92 damer til Nigeria og be dem fryde seg i forfengelighet. Hva ville Mohammed synes om det hele? Han ville vel valgt en av dem til sin kone"[1]

Ifølge Daniel ble setningen lagt til i siste øyeblikk som en morsom kommentar, som ikke skulle tas seriøst eller noe å ta seg nær av.[3] Det skulle vise seg at hun tok feil. Utgivelsen av artikkelen utløste voldelige og religiøse opptøyer som førte til at flere enn 200 mennesker ble drept[4], 1000 ble skadet og 11000 ble hjemløse.[5] Kontorene til Thisday i Kaduna ble påtent, til tross for avisens dementi på forsiden og gjentatte beklagelser.[1][4][6]

Daniel sluttet i avisen dagen etter at artikkelen hennes ble utgitt.[1] Kort tid etter forlot hun landet og reiste til Benin, fordi hun fryktet for sin sikkerhet og for forestående avhør av State Security Service (det nigerianske statspolitiet).[4]

26. november 2002 ble det av det islamistiske styret i den nigerianske staten Zamfara, utstedt en fatwa mot Isioma Daniel. Underdirektør i Zamfara, Mamuda Aliyu Shinkafi, leste opp fatwaen på lokal radio:

"Som Salman Rushdie, kan Isioma Daniels blod flyte. Det er opptil enhver muslim å avgjøre om en ønsker å følge fatwaen og drepe skribenten som en religiøs plikt."[1][5]

Selv om den nigerianske regjeringen anklaget dommen for å være grunnlovsstridig[1] og ugyldig[5], var muslimske ledere splittet i sitt syn på dens gyldighet. Noen argumenterte med at den etterfølgende tilbaketrekkingen og beklagelsen betød at fatwaen var upassende.[5][7]

Isioma Daniel flyttet senere til Norge, der hennes nye bosted ble beskyttet av Committee to Protect Journalists og Amnesty International.[4] Isioma Daniel jobber nå som journalist for den norske dagsavisen Stavanger Aftenblad[8], hvor hun ble invitert til å jobbe nesten med en gang hun ankom Norge. Hun snakker nå flytende norsk.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Astill, James (27. november 2002). «Fatwa is issued on Nigerian journalist». Guardian Unlimited. Besøkt 21. juli 2007. 
  2. ^ a b Daniel, Isioma (9. desember 2004). «Naivety... the root of all evil». Canadian Broadcasting Corporation. Arkivert fra originalen 23. februar 2005. Besøkt 21. juli 2007. 
  3. ^ «Talkabout Africa exclusive: Isioma Daniel has no regrets» (pressemelding). BBC. 13. mars 2003. Arkivert fra originalen 11. november 2012. Besøkt 21. juli 2007. 
  4. ^ a b c d Daniel, Isioma (17. februar 2003). «'I lit the match'». Guardian Unlimited. Besøkt 21. juli 2007. 
  5. ^ a b c d «Nigerian Government rejects 'fatwa'». BBC News. 26. november 2002. Besøkt 21. juli 2007. 
  6. ^ «Nigerian paper's apology». BBC News. 22. november 2002. Besøkt 21. juli 2007. 
  7. ^ Somerville, Keith (27. november 2002). «Controversy over Nigerian fatwa». BBC News. Besøkt 21. juli 2007. 
  8. ^ Fagermo, Alf Otto (7. februar 2008). «Nettmøte: Har lyst å skrive bok» (norsk). Stavanger Aftenblad. Arkivert fra originalen 10. februar 2008. Besøkt 19. februar 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2008. Besøkt 21. februar 2008.