Ioniseringsenergi (også kalt ionisasjonspotensial) er energi som kreves for å fjerne ett elektron fra atomet eller molekylet som elektronet er bundet til. Ioniseringsenergi måles i elektronvolt (eV).

Elektronet kan i det enkelte atomet (hydrogenatomet) være bundet i forskjellige baner, n, gitt ved bindingsenergien:

der k er 13,6 eV.

Ioniseringsenergien for elektronet i den sterkest bundne tilstanden (grunnstilstanden med n = 1), blir da 13,6 eV.

For molekyler definerer en ioniseringsenergi som den minste energi et molekyl i gassfasen må tilføres for at elektron skal kunne frigjøres fra molekylet. Det dannes dermed et positivt ladd molekylion. Ioniseringsenergi kan derfor også defineres som den minste energien som må til for å danne et positivt ladet ion.

Ioniseringsenergier måles ved bombardement med elektroner eller ved belysning med ultrafiolett lys. Den informasjonen som slike målinger gir, er viktig for å forstå ionenes fysikk og kjemi.