International Trade Union Confederation

International Trade Union Confederation (ITUC) er resultatet av sammenslåingen av Frie Faglige Internasjonale og World Confederation of Labour (WCL) 1. november 2006 på en stiftelseskongress i Wien i Østerrike.

Ved sammenslåingen var det ingen vesentlige forskjeller mellom de to organisasjonene i faglige og politiske holdninger, noe som har bidratt til å gjøre sammenslåingen enklere.

ITUC representerer 175 millioner arbeidstagere i 305 medlemsorganisasjoner i 151 land og territorier. LO, Unio og YS norske er medlemmer av ITUC.

Historikk rediger

ITUC ble stiftet under samlingskongressen i Wien, Østerrike 1. – 3. november 2006. Det var de to hovedsammenslutningene International Confederation of Free Trade Unions (ICFTU) og World Confederation of Labour (WCL) som slo seg sammen. Guy Ryder ble valgt som den første generalsekretæren i organisasjonen og Sharan Burrow ble valgt til president.

På organisasjonens andre kongress i Vancouver 21. – 25. juni tok australieren Sharan Burrow over generealsekretærvervet etter Guy Ryder som hadde blitt tilsatt i en lederstilling i ILO. Michael Sommer fra tysk fagbevegelse ble valgt som president.


Struktur rediger

ITUC har følgende regionale organisasjoner:

  • Asia-Pacific Regional Organization (ITUC-AP),
  • African Regional Organization (ITUC-AF)
  • American Regional Organization (TUCA)

I Europa samarbeider organisasjonen tett med Den Europeiske faglige Samorganisasjon – også gjennom det Pan- Europeiske regionale utvalget som ble etablert i mars 2007. ITUC samarbeider også nært med Global Union Federation og OECDs Trade Union Advisory Committee (TUAC). Organisasjonen samarbeider også nært med ILO.

Arbeidsområder rediger

På kongressen i Vancouver i 2010 stod finanskrisen[1]i sentrum. Kongressen vedtok en hoveduttalelse med disse prioriteringene for kongressperioden.

  • Anstendig arbeid for alle
  • Et rettferdig og likestilt arbeidsmarked
  • Kvalitet på offentlige tjenester. Helse og utdanning for alle.
  • Regulering av finansmarkedene
  • Bærekraftig lavkarbonfremtid
  • En ny modell for utvikling og bistand
  • Politisk styring av globaliseringen

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger