Uoffisiell medarbeider

(Omdirigert fra «Inoffizieller Mitarbeiter»)

Inoffizieller Mitarbeiter, IM (norsk: Uoffisiell medarbeider eller Hemmelig medarbeider) var den vanligste betegnelsen for sivile informanter til Ministeriet for statssikkerhet, den østtyske etterretningstjenesten vanligvis kalt Stasi.

Statistikk: IM år for år.

En Inoffizieller Mitarbeiter (hunkjønn: Inoffizielle Mitarbeiterin) var ikke del av Stasis fast ansatte personal og var som oftest ikke lønnede, noe som er vanlig for informanter innen all verdens sikkerhetstjenester. Derimot fikk i prinsippet alle IM levere inn signerte kvitteringer, for eksempel for dekning av utlegg for reisekostnader. Metoden å undertegne kvitteringene var vanlig blant sikkerhets- og etterretningstjenestene bak jernteppet og tjente til å knytte agenten tettere til seg. I ettertid ble kvitteringene en del av bevisgrunnlaget for at personen var kontraktinformant eller agent.

Stasis IM ble brukt for å rapportere om personer i DDR som Stasi mistenkte kunne være fiendtlig innstilte til det østtyske regime. Det var ellers også tusentals IM som reiste i vest eller var bosatte i vest.

Avslørte IM som bodde i Sverige er for eksempel IM "König", alias journalisten Björn Jensen, og IM "Thomas" alias teologen og presten Aleksander Radler. Jensen ble avslørt anonymisert av Aftonbladet i år 2000[1] og ble navngitt i 2006 av Stasiforskeren Christian Halbrock i det tyske forskningstidskriftet Horch und Guck i 2006. I 1994 ble Aleksander Radler avslørt av den tyske teologen Dietmar Linke[2], men førte ikke til en innrømmelse fra den avslørtes side før i 2012 og da i Dagens Nyheter.[3]

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Ilko-Sascha Kowalczuk: Stasi konkret. Überwachung und Repression in der DDR. Beck, München 2013, ISBN 978-3-406-63838-1.
  • Helmut Müller-Enbergs: Die inoffiziellen Mitarbeiter. In: BStU: Anatomie der Staatssicherheit – Geschichte, Struktur, Methoden. Berlin 2008, S. 35–38 (PDF; 471 kB).
  • Helmut Müller-Enbergs (Hrsg.): Inoffizielle Mitarbeiter des Ministeriums für Staatssicherheit. Teil 1: Richtlinien und Durchführungsbestimmungen. Ch. Links Verlag, Berlin 1996, ISBN 3-86153-101-1.
  • Helmut Müller-Enbergs (Hrsg.): Inoffizielle Mitarbeiter des Ministeriums für Staatssicherheit. Teil 2: Anleitung für die Arbeit mit Agenten, Kundschaftern und Spionen in der Bundesrepublik Deutschland. Ch. Links Verlag, Berlin 1998, ISBN 3-86153-145-3 (Google Books).
  • Helmut Müller-Enbergs (Hrsg.): Inoffizielle Mitarbeiter des Ministeriums für Staatssicherheit. Teil 3: Statistiken. Ch. Links Verlag, Berlin 2008, ISBN 978-3-86153-441-9 (unter Mitarbeit von Susanne Muhle; Google Books).
  • Jörn Mothes, Gundula Fienbork u. a. (Hrsg.): Beschädigte Seelen. DDR-Jugend und Staatssicherheit. Edition Temmen, Rostock 1996, ISBN 3-86108-881-9.
  • Francesca Weil: Zielgruppe Ärzteschaft. Ärzte als inoffizielle Mitarbeiter des Ministeriums für Staatssicherheit der DDR. (= Hannah-Arendt-Institut für Totalitarismusforschung: Berichte und Studien. Nr. 54). V & R Unipress, Göttingen 2008, ISBN 3-89971-423-7.
  • Ingrid Kerz-Rühling, Tomas Plänkers: Verräter oder Verführte. Eine psychoanalytische Untersuchung Inoffizieller Mitarbeiter der Stasi. Ch. Links Verlag, Berlin 2004, ISBN 978-3-86153-327-6 (unter Mitarbeit von Helmut Müller-Enbergs).