Wikipedia

Inn på tunet

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Ligner på en brosjyre.

Inn på tunet er et næringsutviklinsprogram startet av regjeringen og var en del av jorbruksavtalen i 2009. Programmet skal skape arbeidsplasser i landbruket ved å kvalifisere gårdbrukere til å tilby kommunene tjenester innenfor skole- omsorgs- og velferdssektoren. Fra 1999 utvilklet og driftet Norges Vel nettstedet for Inn på tunet. I forbindelse med at Matmerk har godkjenningssansvaret for ordningen og fikk de 1. januar 2013 ansvaret for driftingen av en ny hjemmeside knyttet til Inn på tunet[1].

Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til en gård og livet og arbeidet på gården. Velferdstjenestene kan omfatte forskjellige private, kommunale og statlige tilbud som for eksempel tilbud i forbindelse med oppvekst og opplæring, helse og omsorgstjenester i forbindelse med rusmisbruk, funksjonshemming, psykisk helse, demens og tilbud om arbeidstrening fra NAV. Det ble i 2012 innført en godkjenningsordning for gårdsbruk som ønsker å være Inn på tunet tilbydere.[2] Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for tiltaket.[3]

Det i dag registrert om lag 500 Inn på tunet-garder. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet står bak satsingen Inn på tunet-løftet 2010-2012. Det er avsatt 18 millioner kroner over tre år til prosjekter i regi av kommunene. Per februar 2013 har til sammen 77 kommuner deltatt i satsingen. Det er utviklet en nasjonal strategi for Inn på tunet-løftet 2010 - 2012[4].[2]

Godkjenningsordning og definisjon av gårdsbruk rediger

Matmerk har fått ansvaret for å godkjenne Inn på tunet (IPT) tilbydere. For å bli godkjent som IPT-tilbyder må kravene i KSL-standardene 1-gården, 2-Helse miljø og sikkerhet og 11-Inn på tunet være oppfylt[5].

Generelle krav til gården som søker om IPT godkjenning etter KSL-standard 1 er: «Alle landbruksforetak skal være registrert hos Mattilsynet. Foretak som søker produksjonstil- skudd eller som har registrert husdyr i et av husdyrregistrene, blir automatisk registrert. Andre foretak må selv registrere seg. Dette gjelder også pakkerier, salgsboder og lignende som er tilknyttet gården, selv om selve gården er registrert.»[6]

Definisjonen av hvem som kan tilby Inn på tunet-aktiviteter er: «Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog- eller hagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbu- det er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Begrepet gårdsbruk skal ha en bred definisjon. Men tilbydere som driver virksomhet f.eks. med utgangspunkt i nedlagt militærleir og/eller skolebygning eller driver kennel, kan ikke godkjennes som IPT-tilbyder.»[7]

Forskning og historikk rediger

Det ble utarbeidet en rapport som ble fremlagt i 2008 og som beskriver bakgrunn og historikk for mulige Inn på tunet tilbud[8].

Inn på tunet ble innført som begrep og logo i 2001 med undertittelen ”Gården som ressurs for opplærings-, helse og sosialsektor”. Det var det Nasjonale prosjektet for Inn på tunet, ledet av daværende fylkesmann Tora Aasland, som utviklet og tok det i bruk (2002). Bakgrunnen var behovet for en felles betegnelse som dekket mangfoldet av tilbud som tilbys med gården og omgivelsene som arena.[9]

I handlingsplanen for Inn på tunet (2007) er følgende definisjon gjeldende: ”Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk som omfatter tilbud til alle aldersgrupper. Dette er i hovedsak tjenestetilbud som foregår i nært samarbeid med oppvekst/skole-, helse- og sosialsektor i kommunen”. Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) inngår i IPT-begrepet. Tilbudene kan gjelde både enkeltmennesker eller grupper. Felles for IPT-tiltakene er at det skal foregå jordbruksaktivitet (jord og skogsdrift, plante- og husdyrproduksjon) på gården. Dette innebærer en avgrensning mot besøksgårder som tenderer mot reiseliv. Det samme gjelder ”eventgårder” som har tilbud innen opplevelse, teambygging og lignende.[9]

Gjennom jordbruksoppgjøret i 2006 ble det hos Innovasjon Norge bestilt en handlingsplan for Inn på tunet.[10]

Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) rediger

Prosjektet Levande Skule i perioden 1996-2000 ved Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for miljø- og biovienskap) regnes som en forløper til Inn på tunet. Levande Skule var orientert om pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til gård/skole-samarbeid og opprusting av skolegårder med skolehager som en del av uteområdet. Prosjektets hensikt var å sikre oppnåelse av målene i L97, læreplanen for grunnskolen. Prosjektet ble videreført i den regionale satsingen ”Gården som pedagogisk ressurs” i Nord-Trøndelag (2002-2004), der det ble etablert samarbeid mellom gårder og grunnskoler i 15 av 24 kommuner i Nord-Trøndelag. Fundamentet for faglig utvikling og kvalitetssikring av samarbeidsprosjektene skjedde gjennom etterutdanningskurset ”Gården som pedagogisk ressurs”, gitt av Seksjon for læring og lærerutdanning ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø- og biovienskap.[11]

I etterkant av den regionale satsingen etablerte Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) et eget regionalt etterutdanningstilbud i Gården som pedagogisk ressurs. Videre utviklet HiNT et halvårig studium i allmennlærerutdanningen rettet mot bruk av uteområder som læringsarena (UTOLA). HiNT bruker i dag i økende grad lokale samarbeidsprosjekter mellom gård og skole som praksisarena for lærerstudentene. Gård/skole-samarbeid er en stadig mer brukt praksisarena ved praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved UMB. I tillegg knytter årlig om lag 25 % av PPU- studentene ved UMB sine pedagogiske utviklingsprosjekter til gård/skole-samarbeid.[12]

Etter 2005 har interessen for Gården som pedagogisk ressurs vært i rask vekst i hele Norge. Det er etablert regionale kurs i Troms, Nordland, Rogaland, Oslo/Akershus/Østfold og Buskerud/Vestfold/Telemark. Hordaland og Sogn og Fjordane vil etablere kurs i 2009, mens samarbeid mellom Østfold og Västra Götaland utvikles i Interreg-prosjektet KASK. Resultatet av disse kursene har blitt gjennomsnittlig 10-12 nye prosjekter. Totalt dreier det seg i dag om ca. 200 prosjekter. Både i Finland, Sverige og Nederland er det etablert samarbeidsprosjekter etter norsk mønster og i dag er størstedelen av de norske prosjektene organisert som IPT- tiltak. UMB, ved Seksjon for læring og lærerutdanning, fungerer som et nasjonalt knutepunkt for gården som pedagogisk ressurs og er fag- og driftsansvarlig for etterutdanningsvirksomhet i alle fylker bortsett fra Nord-Trøndelag. I Nord- Trøndelag har HiNT sikret regional forankring for mange lokale samarbeidsprosjekter mellom gård og skole, samt integrert gården som læringsarena i allmennlærerutdanningen.[12]

Grønt arbeid – Inn på tunet som arbeidsmarkedstiltak rediger

Grønt arbeid er et relativt nytt begrep innen IPT-tjenester og innebærer arbeidsmarkedstiltak på gårdsbruk i regi av NAV for personer med psykiske lidelser. Begrepet Grønt arbeid er lansert i forbindelse med Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV. Disse tiltaksplassene er i dag øremerket og finansiert av Opptrappingsmidler bevilget til Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012).[13]

I 2004 fantes det om lag 200 gårdsbruk som hadde ulike tilbud til personer med psykiske lidelser, men ingen samarbeidsprosjekter med Aetat der målsettingen var arbeidstrening med tanke på ordinær jobb på sikt. De fleste av tilbudene hadde hovedfokus på meningsfylt aktivitet og var ansvarsområdet til helsesektoren og kommunene. Gjennom flere år var det forsøkt å få til et samarbeid med Aetat (nå NAV) på dette feltet uten å lykkes. Noen av årsakene til startvanskene var at tiltakstyper og kravspesifikasjoner i NAV ikke passet i struktur og omfang til Grønn arbeid, i tillegg til skepsis til gården som attføringsarena.[13]

I regi av Vilje Viser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse ble det første Grønt arbeid- tiltaket etablert i 2004. Pr 31.12.2007 var det etablert 60 tiltaksplasser innenfor feltet Grønt arbeid og stadig nye tilbud etableres slik at pr. dato snart finnes et slikt arbeidstreningstilbud i alle fylker. Målsettingen for NAV er ikke volum dvs. flest mulig tiltak, men et fokus på kvalitet i alle ledd. Fylkeskoordinatorene for arbeid og psykisk helse har derfor fått et særlig ansvar for å kvalitetssikre innhold og følge opp disse tilbudene.[13]

Vilje Viser Vei satsingen på arbeid og psykisk helse i NAV ble etablert for å styrke mulighetene og øke deltakelsen i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser. I denne sammenheng har Inn på tunet prosjektenes lange og omfattende erfaring med nettverksbygging og individuelt tilpassende tilbud vært viktig kunnskap å videreføre ved etablering av Grønt arbeid plasser i regi av NAV.[13]

En viktig nøkkel til koordinering av Grønt arbeid er en individuell plan for den enkelte bruker. I tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp. nr. 63 1997-98) skal brukernes ulike behov samordnes og brukermedvirkningen skal ivaretas for å gjøre tiltakene så målrettede som mulig. I den Nasjonale strategiplanen for arbeid og psykisk helse (2007- 2012) er det rettet spesiell oppmerksomhet mot mennesker med psykiske lidelser under 35 år som i økende grad blir uførepensjonert.[13]

Høsten 2004 kom Aetat Arbeidsdirektoratet i regi av prosjektet Vilje Viser Vei med en forespørsel til Norsk senter for bydeforskning og Det Kgl. Selskap for Norges Vel om å foreta en utredning av arbeidsmarkedstiltak på gård for mennesker med psykiske lidelser (Meistad & Nyland 2005). Utredningen fikk tittelen: ”Du må så før du høster”.[13]

Tilrettelagte aktiviteter for mennesker med psykiske lidelser rediger

Det første norske psykiatriske sykehus, Gaustad Asyl, var på midten av 1850-tallet langt ute på landet, og var bygd opp rundt et gårdsbruk. Gaustad Gård, Dikemark i Asker, Dale i Rogaland, Lier Sykehus og Blakstad Sykehus i Bærum var alle også bygd rundt gårdsbruk. Stell av husdyr var også sentrale aktiviteter ved de gamle norske asylene, og fortsatt er gårdsdrift med husdyr en del av aktivitetstilbudet ved store psykiatriske institusjoner i Europa. Gårdsaktiviteten på de psykiatriske sykehusene er i dag stort sett nedlagt.[14]

Mennesker med psykisk utviklingshemming rediger

Helsepersonell som arbeider med mennesker med psykisk utviklingshemming uttrykker ofte at deres brukere er mer sosialt isolert nå enn før HVPU-reformen, da brukerne ble flyttet fra store institusjoner til boliger i hjemkommunene [15]. Brukernes dagligliv er altfor ofte preget av mangel på variert stimulering som kan bli opphav til både somatiske og mentalt negative tilstander og sykdommer. For å avhjelpe dette har omsorgsgivere og helsemyndigheter etablert rutiner for aktiviteter som turer i nabolaget, gårdsbesøk og fisketurer på fiskeplasser tilrettelagt for rullestoler. Daværende Kultur- og Kirkedepartementet (2003) laget en separat manual for vinteraktiviteter. I noen kommuner har slike aktiviteter vært i gang i noen år.[16]

Mennesker med demens rediger

Forekomsten av demens øker med økende alder. I dag finnes det ca. 66.000 personer med demens i Norge, og iberegnet pårørende er antall personer som er berørt av sykdommen anslått til nærmere 250.000. Helse- og omsorgsdepartementet[17] presiserer at ulike dagtilbud er svært viktig for at personer med demens fortsatt skal kunne bo hjemme. I Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling ”Ta landbruket i bruk” (2007), er Inn på tunet et av seks satsningsområder. I tidsperioden 2001-2004 ble det gjennomført et prosjekt med dagtilbud på gård for demente i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Prosjektet hadde tittelen: ”Landbruket som ressurs for personer med demens”, og ble gjennomført i fem kommuner. Ulike avlastningstiltak er viktig for å forebygge stress og sykdomsutvikling hos pårørende. Slike tiltak er en lovpålagte tjenester for ”personer og familie som har et særlig tyngende omsorgsarbeid”[18].[19]

I 2007 ble det gjennomført et forprosjekt finansiert av Fylkesmannen i Vestfold, bygdeutviklingsmidler, og Nasjonalt kompetansesenter for demens hvor målet var å utarbeide en modell for dagtilbud med overnattingsmulighet for hjemmeboende personer med demens i tidlig fase av sykdomsutviklingen. Basert på forprosjektet ble denne modellen planlagt å testes ut i et treårig nasjonalt utviklingsprosjekt i perioden 2008-2011 med tittelen ”Gårdstreff med overnatting” og skulle gjennomføres i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold bondelag og fem kommuner. Det skal fattes vedtak etter sosialtjenesteloven og/eller kommunehelsetjeneste loven for de som blir tildelt denne type tilbud.[19]

Terapeutiske tiltak tilknyttet IPT. Terapeutisk hagebruk rediger

Terapeutisk hagebruk er den anbefalte norske betegnelsen på det som på engelsk kalles horticultural therapy, therapeutic horticulture, social horticulture eller vocational horticulture. I litteraturen benyttes også flere lignende betegnelser som gardening therapy og therapeutic gardening, eller restorative gardening (restorative interventions), healing gardens, healing fields etc.[20]

Terapeutisk hagebruk (TH) har lange tradisjoner internasjonalt, men er ikke utviklet spesifikt knyttet til gården som arena. Terapeutisk hagebruk er i dag en vel anvendt terapeutisk intervensjon både i USA, England, Sverige (trädgårdsterapi), Finland, Danmark, Nederland, Tyskland og Europa for øvrig. I Australia, New Zealand, Korea, Kina, Japan og i enkelte latinamerikanske land, er terapeutisk hagebruk også et supplerende tilbud til ulike pasientgrupper både innen psykisk og somatisk helsevesen, både som et inpatient og outpatient tilbud, og i regi av offentlige helseinstitusjoner, private tilbud, og som et av en rekke tiltak/aktiviteter/intervensjoner som tilbys innen Grønn omsorg/IPT. I Sverige, Nederland og England har man flere såkalte ”rehabiliteringshager” tilpasset brukergrupper i ulike aldere og med ulike problemstillinger og behov (psykiske lidelser, rusproblemer, utbrenthet, fysiske handikap osv.).[21]

I Norge etableres stadig nye sansehager spesielt knyttet til eldreomsorg og Alzheimer og det er for tiden en økende interesse for de terapeutiske omgivelser rundt pasienten både inne og ute. Systematisk forskning innen feltet terapeutisk hagebruk begynte på 1970-tallet.[22]

Terapeutiske tiltak tilknyttet IPT. Dyreassisterte intervensjoner rediger

Den første kjente beskrivelsen i moderne tid i å bruke dyr i terapi er datert tilbake til 1792 da William Tuke brukte husdyr i behandling av mennesker på et asyl for sinnslidende. I 1860 skrev Florence Nightingale i ”Notes on nursing” at ”A small pet animal is often an excellent companion for the sick, for long chronic cases especially”. Boris Levinson, en barnepsykolog, ble den neste store guruen. Hans første artikkel om temaet het ”The dog as a co-therapist” og viste ulike forsøk med bruk av hans egen hund i psykoterapi for barn med atferdsproblemer. Dette var starten på bruk av dyr i terapisammenheng i moderne tid. Han innførte begreper som ”pet-therapy” og ”pet-oriented child psychotherapy”. Seinere er dette kalt ”pet-facilitated therapy” (PFT). I dag brukes begrepet Animal-assisted therapy (AAT) i internasjonal litteratur og forskning. På norsk kaller vi det dyreassistert terapi (DAT).[23]

Barnevern rediger

Det er hittil gjort ikke gjort noen norske studier når det gjelder IPT i forhold til barnevern. Den teoretiske forankringen kan sannsynligvis være parallell til mekanismer beskrevet innen dyreassistert terapi og terapeutisk hagebruk.[8] (side 41 - 44)

Noen realiserte Inn på tunet tiltak rediger

Fullstendig liste over midler bevilget til Inn på tunet prosjekter i 2010 - 2012 finnes hos Matmerk.[24]

I Lyngen kommune tilbys skoleelevene deltakelse i hverdagen på gården. Gården brukes som arena for tilbud innen skole, arbeidstrening og barnevern.[25]

I Re kommune er det etter skoletid et tilbud for barn mellom 6 og 12 år. Tilbudet på gården er rettet mot: Søsken av barn med nedsatt funksjonsevne, barn som har kronisk syke foreldre (fysisk eller psykisk), barn med flyktningbakgrunn. Skolen, helsesøster og familiesenteret rekrutterer deltakere til tiltaket.[26][27]

Grønt Arbeid er et strukturert og formalisert arbeidsmarkedstiltak på gårdsbruk for personer med psykiske helseproblemer. Målsettingen er en ordinær jobb, - helt eller delvis. Fjell kommune kan i samarbeid med NAV lokal benytte fire plasser på Ulveseth-Tunet Aktivitetsgård. Plassene er tildelt gjennom Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse i NAV.[28]

NAV er ansvarlig for opprettelse og opp- følging av Grønt arbeid-tiltakene. Grønt arbeid tilbyr deltakerne: Avklaring av arbeidsevne og kompetanse, arbeidserfaring, personlig utvikling, strukturert hverdag, sosial trening, bedre psykisk og fysisk helse og bistand til å finne mål for videre arbeidsrehabilitering.[29]

Løten kommune i Hedmark tilbyr gården som ramme for opplevelser til mennesker i tidlig fase av demens.[30]

Yrkeshemmede har fått et tilbud på Busklein gård like utenfor Trondheim by. Trondheim kommune har et omfattende Inn på tunet tilbud i samarbeid med ni gårsbruk.[31]

Kriminalomsorgen bruker Inn på tunet som botiltak. Midtre Gauldal kommune er vertskommune for et unikt tilbud på landsbasis, Nordmoen botiltak. Dette er et tiltak for domfelte som prøveløslates fra forvaring. Trondheim kommune er oppdragsgiver.[32]

Det er igangsatt forskning på grønn omsorg med husdyr for mennesker med psykiske lidelser.[33]

Utdanningsdirektoratet har laget et rundskriv om alternative opplæringsarenaer for enkeltelever som ikke får eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen og som har rett til spesialundervisning. Opplæringsloven åpner for noe fleksibilitet når det gjelder bruk av andre opplæringsarenaer enn skoleanlegget. Det skal da treffes enkeltvedtak etter forvaltningsloven, skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan og det må foreligge en avtale om bistand til gjennomføring.[34][35]

Referanser rediger

  1. ^ «Fra 1. januar 2013 er hjemmesiden, www.innpaatunet.no lagt ned. Bakgrunnen er at Landbruksdepartementet ønsker at Matmerk, som har sertifiseringsansvaret for Inn på tunet, også skal ha ansvaret for ordningens hjemmesider. Norges Vel har siden 1999 utviklet og driftet nettstedet, ...» «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2011. Besøkt 30. august 2011. 
  2. ^ a b Hentet fra regjeringen.no 2. februar 2013. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/tema/landbruk_og_naringsutvikling/inn-pa-tunet-2.html?id=582133
  3. ^ Handlingsplan for Inn på tunet. September 2007 http://www.regjeringen.no/Upload/LMD/Vedlegg/Brosjyrer_veiledere_rapporter/Handlingsplan_for_Inn_paa_tunet.pdf
  4. ^ Inn på tunet: Nasjonal strategi http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Nasjonal%20strategi%20Inn%20paa%20tunet.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ I godkjenningsprosedyren vil et gårdsbesøk og oppfølging av en KSL-revisor inngå. http://matmerk.no/inn-pa-tunet/for_tilbyder/ Arkivert 14. april 2013 hos Wayback Machine.
  6. ^ Matmerk VEILEDER til KSL standard 1 – Generelle krav til gården http://matmerk.no/media/cms_page_media/109/Veileder_standard1.pdf[død lenke]
  7. ^ KSL-Standard 11 VEILEDER og sjekkliste egenrevisjon – Inn på tunet http://matmerk.no/media/cms_page_media/109/Standard%2011%20-%20IPT%20-%20bokmaal%20-%20veileder%20og%20sjekkliste.pdf[død lenke]
  8. ^ a b Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  9. ^ a b Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 16. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 15. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  11. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 30-31. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  12. ^ a b Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 30-36. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  13. ^ a b c d e f Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 39-41. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 36-39. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ St. meld. nr. 40 2002-2003
  16. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 41. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  17. ^ St. meld. nr. 25 2005-2006
  18. ^ Uttalelse fra Sosialdepartementet 1991
  19. ^ a b Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 45-46. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  20. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 45-47. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  21. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 45-47. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  22. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 45-47. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  23. ^ Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, NAV og Statens landbruksforvaltning, 2008, side 47-50. http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Kunnskapsstatus.pdf Arkivert 23. april 2013 hos Wayback Machine.
  24. ^ http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Inn%20på%20tunet%20IPT%20lofte%202010-2012%20totaloversikt%2077kommuner%2058%20prosjekter.pdf[død lenke]
  25. ^ http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/IPT_GSPR_Lyngen.pdf
  26. ^ http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/IPT_Etter_skoletid_Re.pdf
  27. ^ http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Etter%20Skoletid%202006.pdf[død lenke]
  28. ^ http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/IPT_groent_arbeid_Fjell.pdf
  29. ^ Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid – en god start på veien mot arbeidslivet http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/NAV%20veileder%20gront%20arbeid.pdf[død lenke]
  30. ^ http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/IPT_Demens_Loeten.pdf
  31. ^ http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/IPT_Dagtilbud_Busklein.pdf
  32. ^ http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/IPT_Kriminalomsorg_Gauldal.pdf
  33. ^ Et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for husdyrfag, Norges landbrukshøgskole, og Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/forskning%20-%20husdyr%20og%20psyk.pdf[død lenke]
  34. ^ Utdanningsdireaktoratet, rundskriv nr. 3 for 2010 Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2013. Besøkt 2. februar 2013. 
  35. ^ http://matmerk.no/media/cms_page_media/111/Udir%203%202010%20Bruk%20av%20alternative%20opplaeringsarenaer%20i%20grunnskolen.pdf[død lenke]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inn_på_tunet&oldid=23665870»