Inishtrahull
Inishtrahull (irsk: Inis Trá Tholl)[1] er en øy i grevskapet Donegal i Irland. Den ligger om lag 10 kilometer nordøst for Malin Head som det nordligste øya Irland. Det nordligste landfallet i Irland, Tor Beg Rock, er ytterligere én kilometer mot nord.[2] Det nordligste fyrtårnet på Irland ligger på øya. Den ligger også litt over femti kilometer (tjuesju nautiske mil) sørvest for øya Orsay i Indre Hebridene i Skottland.
| Inishtrahull | |||
|---|---|---|---|
| Inis Trá Tholl | |||
 Fyrtårnet på odden av den vestlige enden av Inishtrahull | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Areal | 0,34 km² | ||
| Lengde | 1,3 kilometer | ||
| Bredde | 0,48 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Irland | ||
| Grevskap | Donegal | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 0 | ||
| Posisjon | |||
 Inishtrahull 55°15′17″N 7°08′25″V | |||
Det irske navnet Inis Trá Tholl tolkes som «øya med den tomme stranden» eller «øya på den andre stranden».[3] Øya har ikke ikke lenger en bosetning, men var bebodd fram til 1929 og fyrtårnet var bemannet med et mannskap fram til 1987 da det ble automatisert. Det er imidlertid fortsatt flere hus og til og med en liten skolebygning som viser restene av det en gang lille samfunnet. I dag er den blitt utpekt som et vernet område på grunn av dyrelivet.
Geologi rediger
Inishtrahull har et areal på 34 hektar og er formet av den metamorfe gneisarten kjent som «inishtrahullgneiss», datert til å være 1,7 milliarder år gammel. Denne steinsorten er blant det eldste kjente på de irske øyene.
Øya er dannet av en granittisk gneis, en type metamorf bergart, som er kjent som Inishtrahull Gneis. Den er datert til 1,7 milliarder år gammel, noe som gjør den til paleoproterozoisk i alder, og er den eldste kjente bergarten på de irske øyene. Inishtrahullgneis anses å utgjøre en del av Rhinnskomplekset som også er eksponert på øyene Islay og Colonsay. Rhinnskomplekset er korrelert med det ketilidiske metamorfe beltet i sørlige Grønland og svekofenniderne i Skandinavia.[4]
Befolkning og historie rediger
Øya er nå ubebodd, men hadde et lite samfunn av innbyggere fram til 1929 og fyrvoktere fram til 1987. Evakueringen av samfunnet fra Inistrahull fant sted samlet i 1929.
Saken ble tatt opp i en debatt i det irske parlamentet (Dáil Éireann) om ulovlig fiske i november 1929.[5] Det ble argumentert for at Inishtrahull var et av få steder i landet hvor befolkningen faktisk hadde økt med nesten 100 % fra 1881 til 1901. Folket på øya hadde skole og gravplass og tjente sitt levebrød fra fiskeindustrien med svært små båter for kystfiske. De vanligvis var i stand til å tjene et rimelig levebrød, men på grunn av ulovlig fiske fra «skotske og engelske trålere og franske fiskeskøyter» hadde øyboerne blitt tvunget noen uker tidligere til å evakuere øya, forlate hjemmene sine og bare etterlate en fyrvokter.
Fiskeriministeren, Fionán Lynch, var ikke enig i at folket hadde forlatt øya på grunn av ulovlig fiske og foretok forespørsler om deres nåværende omstendigheter. Ministeren rapporterte senere i Dáil Éireann at fire av de seks familiene på Inistrahull fikk sitt levebrød fra båttjenesten til fyrtårnet på øya. Det var således ikke noen grunn for statlig inngripen og at øyboerne ikke var i «dårlige omstendigheter».[6]
Den historiske befolkningen på øya hadde vært liten. Ved den første folketellingen i 1841 besto den av 54 mennesker. I 1871 var den på 53 personer, økte til 80 i 1911, men sank deretter til 39 i 1926. I 1929 ble de evakuert, og 1936 utgjorde den kun 4 personer, et antall som tilhørte mannskapet på fyrtårnet. Dette tallet var bortimot det samme fram mot 1986 da fyrtårnet ble automatisert.[7]
Inishtrahull har det nordligste irske fyrtårnet som drives av Coimisinéirí Soilse na hÉireann, Commissioners of Irish Lights. Fyret ble først satt i drift i 1813, hovedsakelig ettersom skip fra Royal Navy, den britiske marinen, hadde begynt å bruke den store bukten Lough Foyle. I dag blinker lyset hvert 30. sekund.[8] Ruinene av det gamle fyret samt et nytt fyr fra 1956 kan bli funnet på øya. Automatiseringen av fyret ble fullført i mars 1987 og de tre siste fyrvakterne forlot stasjonen 30. april 1987.[8]
Referanser rediger
- ^ Inis Trá Tholl / Inishtrahull, Placenames Database of Ireland
- ^ «Ireland - Geographical facts and figures», Travel through the Ireland story
- ^ Greenwood, Margaret (2003): The Rough Guide to Ireland. Rough Guides, s. 611
- ^ Muir, R.J.; Fitches W.R.; Maltman A.J. (1994): «The Rhinns Complex: Proterozoic basement on Islay and Colonsay, Inner Hebrides, Scotland, and on Inishtrahull, NW Ireland», Transactions of the Royal Society of Edinburgh: Earth Sciences. 85 (1): 77–90. doi:10.1017/s0263593300006313. S2CID 131108674.
- ^ «14 November 1929 Dáil Debate», Oireachtas.ie. Arkivert fra originalen den 7. juni 2011
- ^ 10 April 1930 Dáil Debate, Oireachtas.ie. Arkivert fra originalen den 7. juni 2011
- ^ Central Statistics Office: «CNA17: Population by Off Shore Island, Sex and Year». CSO.ie
- ^ a b «Inishtrahull Lighthouse», Commissioners of Irish Lights. Arkivert fra originalen den 28. mai 2008
Eksterne lenker rediger
- Inistrahull Island Donegal, What's on Donegal
- Inishtrahull Lighthouse, Commissioners of Irish Lights