Edith Ingrid Lang (født 10. mai 1904[1]Kampen i Kristiania[2], død 10. juni 1987Haslum i Bærum[3]) var en norsk forfatter og oversetter. Hun skrev kristent pregede romaner for voksne, barn og ungdom. Hun ble omtalt som Norges speiderpikeforfatter.[4]

Ingrid Lang
Født10. mai 1904Rediger på Wikidata
Oslo
Død10. juni 1987Rediger på Wikidata (83 år)
Haslum
BeskjeftigelseSkribent, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedOslo lærerhøgskole
NasjonalitetNorge

Liv og virke rediger

Ingrid Lang ble uteksaminert fra Oslo lærerskole i 1927, og arbeidet siden som lærer på Jar[5] og Stabekk.[6] Miljøene fra Stabekk skildres i flere av hennes bøker.[7] i 1920-årene var hun redaktør for den håndskrevne avisen Askeladden, som ble utgitt av Stabekk kristelige ungdomsforening.[8] I 1960 ble hun ansatt som lærer ved Strømsodd skole i Norderhov.[9]

Få år etter fullført utdannelse innledet hun et svært produktiv forfatterskap med Eik-patruljen – en fortelling om norske speiderpiker. Hun hadde selv bakgrunn fra Speiderbevegelsen, og knyttet flere av sine fortellinger til denne.

Lang var sterkt inspirert av den kristne svenske forfatteren Elisabeth Beskow, som utga bøker under psevdonymet Runa, og skrev som henne flere bøker fra storgårdsmiljøer. I 1952 utkom Langs biografi om henne, Runa – et liv i lyset. I likhet med Runa idealiserer hun den ydmyke og selvoppofrende kristne kvinnen.[10] Hun utga også en andaktsbok for barn, Fortell mere.[11] Til Olavs-jubileet i 1930 skrev hun diktet Hellig Olavs syn over 11 vers.[12]

Til 20-åresjubileet for Ingrid Langs forfatterskap utga Lutherstiftelsen i 1951 Ingrid Lang-serien, bestående av fem utvalgte bøker: Marie-Elisabeth kjære (1935), Når nye veier blir brutt (1934), Du hevner deg kjærlig (1939), Jeg er bare et menneske (1936) og En mann reiser hjem (1941).[13]

Hun oversatte en lang rekke bøker til norsk, blant annet Johanna Spyris to bøker om Heidi[14][15] og Hector Malots Frendeløs.[16]

Familie rediger

Ingrid Lang var datter av den svenskfødte gullsmedsvenn Karl Johan Lang[17] og Helene Therese Rognstad.[2] Hun forble ugift.

Bibliografi rediger

  • 1931: Eik-patruljen – en fortelling om norske speiderpiker, skrevet av en norsk speiderpike, Oslo
  • 1933: I firemannstelt, Oslo
  • 1934: Når nye veier blir brutt, Oslo
  • 1935: Marie-Elisabeth kjære, Oslo
  • 1936: Jeg er bare et menneske, Oslo
  • 1937: En liten bukett fra min have, fortellinger, Oslo
  • 1939: Du hevner deg kjærlig, Oslo
  • 1941: En mann reiser hjem, Oslo
  • 1942: Over lyse vidder, Oslo
  • 1945: Vibeke Reimers, Oslo
  • 1946: Stål, Oslo
  • 1947: Bjørg og Stein, Oslo
  • 1947: Vestergyllen, Oslo
  • 1947: Det hender aldri noe, Oslo
  • 1948: Over rimet grunn – en fortelling om noen unge mennesker, Oslo
  • 1949: Med blikket mot stjernene, Oslo
  • 1950: Varden som alltid brenner, Oslo
  • 1951: Bevende hjerter, Oslo
  • 1952: Det var en deilig sommer, Oslo
  • 1952: Når skygge-ringen brister, Oslo
  • 1952: Runa – et liv i lyset, biografi, Oslo
  • 1953: Det gamle kvernhuset, Oslo
  • 1954: Lyset bak lindene, Oslo
  • 1955: En liten blå fjær, Oslo
  • 1956: Prinsessen i fengsel – Leonora Christina, Oslo
  • 1957: Huset med de to tårn, Oslo
  • 1958: Landet som ble borte, Oslo
  • 1962: Den gamle ruinen, Ansgar, Oslo[18]
  • 1963: Blå kyster, Oslo
  • 1964: Hvite tempelmurer, Oslo
  • 1965: Beate, Oslo
  • 1965: Ytterst ved havet, noveller, Oslo
  • 1966: Med Lillebitt og Linkentuss i speillandet, Oslo
  • 1966: Over dem var stjernene, Oslo
  • u.å.: Fortell mere, andaktsbok for barn

Referanser rediger

  1. ^ Statens institutt for folkehelse, RA/S-3474, ARKIVREFERANSE: RA/S-3474, Døde 1951 - 2014
  2. ^ a b SAO, Kampen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1897-1905, s. 232
  3. ^ Aftenposten 1987.06.12. Norge, Oslo. 1987. s. 19. 
  4. ^ Aust-Agder Blad 1933.12.01. Norge, Agder, Risør. 1933. s. 4. 
  5. ^ Jar skole. [Jar]: Jar skole. 1976. s. 5. 
  6. ^ Oslo lærerskole gjennem 25 år. [Oslo]: [Lærerskolen]. 1937. s. 94. 
  7. ^ Akershus. Gyldendal. 1981. s. 348. ISBN 8205123055. 
  8. ^ Asker og Bærums Budstikke 1924.03.10. Norge, Viken, Bærum. 1924. s. 2. 
  9. ^ Ringerikes Blad 1960.04.25. Norge, Viken, Ringerike. 1960. s. 4. 
  10. ^ Kristen tro i romanen. Bergen: Univ.forl. 1985. s. 50. ISBN 8200073319. 
  11. ^ Schjelderup, Augusta (1964). Kristendomsundervisningen i folkeskolen. Oslo: Aschehoug. s. 4. 
  12. ^ Nidaros og Stiklestad. Steenske forlag. 1937. s. 665. 
  13. ^ Agder 1951.02.12. Norge, Agder, Flekkefjord. 1951. s. 4. 
  14. ^ Spyri, Johanna (1986). Heidi. Oslo: Ansgar. ISBN 8250307089. 
  15. ^ Spyri, Johanna (1986). Heidi får bruk for hva hun har lært. Oslo: Ansgar. ISBN 8250307097. 
  16. ^ Malot, Hector (1978). Frendeløs. Oslo: Ansgar. ISBN 8250302788. 
  17. ^ Folketelling 1910 for 0218 Aker herred, Tellingskrets: 013 Nordstrand, Bosted land: 0030 Granbo
  18. ^ Lang, Ingrid (1962). gamle ruinen. Oslo: Ansgar. 

Kilder rediger