Ingolf Schiøtz (født 3. juni 1877 i Oppegård, død 15. januar 1961) var en norsk øyelege.[1]

Ingolf Schiøtz
Født3. juni 1877Rediger på Wikidata
Død15. jan. 1961Rediger på Wikidata (83 år)
BeskjeftigelseLege Rediger på Wikidata
FarHjalmar Schiøtz
NasjonalitetNorge

Han var sønn av Hjalmar Schiøtz (1850–1927) av Schiøtz (slekt) og diakonisse Inga Hertzberg (1859–1940) av Hertzberg (slekt). I 1915 giftet han seg med adjunktdatteren Birgit Hamilton (1889–1976) fra Kristiansand, moren var slektningen Sigrid Schiøtz (1865–1946).

Faren var også øyelege og professor ved Universitetet i Oslo. Efter et examen artium 1905 ble Ingolf vernepliktig secondløytnant i den kristiansandske infanteribrigade. Han mottok en cand.med. 1913 og virket flere steder som Trondheim, Rikshospitalet, Rjukan, Sandefjord, Skien, endog konsulent for Amerikalinjen og NSB.[2] Han fikk offentlig godkjenning som ekspert på øyesykdommer i 1917. Etter han i 1922 fikk en dr.med. på en avhandling som het Uber retinitis gravidarum et amourosis eclamptica, startet han privat praksis som øyelege i Oslo.

Sammen med faren Hjalmar Schiøtz (1850–1927) og svogeren Arnt Tandberg (1888–1959) som var gift med søstera Gabrielle (1888–1968), var Ingolf involvert i et byrå i Akersgaten 1, som hadde kvalitetskontroll på tonometre, brukt for å måle trykket inne i øyet.[3] Etter farens død i 1927 overtok Ingolf alt av utstyr, mens professoratet ble overtatt av Søren Holth.

Han skrev avhandlinger om øyesykdommer med spesiell vekt på fargesans. I det frivillige la han ned mye arbeid for å hjelpe blinde og svaksynte.[4] Blant annet satt han seksten år som styremedlem i Østlandske blindeforbund. Ingolf var sekretær og formann i Oslo øyelegeforening og med på å stifte Oftalmologisk Tidsskrift i 1922 der han var redaktør en tid. Fra 1926 var han sekretær i det nystiftede Norske Øienlægers Forening. Ingolf døde i 1961 av kreft.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Schiøtz, Ingolf i Hvem er Hvem, 1948.
  2. ^ Kobro, I. (1927). Norges læger: 1909-1925. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ J. Ytteborg, Hjalmar Schiøtz og hans tonometer i Tidsskr. for Den norske legeforening, 121(464–5), 2001.
  4. ^ Johansen, Otto (1912-2005) (1978). Øyelegekunstens historie i Norge: festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-års jubileum. Oslo: Foreningen. ISBN 8200052206. 
  5. ^ Johansen, Otto (1912-2005) (1999). Hjalmar Schiøtz: 1850-1927 : vitenskapsmannen, øyelegen, mennesket. [S.l.]: Norsk oftalmologisk forening. ISBN 8299514002.