Informasjonsfrihet er en forlengelse av ytringsfriheten, og innebærer retten til å høre andres ytringer[1], eller å få innsyn i informasjon kilden frivillig gir fra seg.[2] Informasjonsfrihet, ytringsfrihet og retten til taushet henger sammen og vernes i Norge av grunnlovens §100.[3] Trykkefrihet inngår som en del av informasjonsfriheten.

Informasjonsfriheten er ofte begrenset av regler om taushetsplikt, og kan komme i konflikt med retten til et privatliv.[2]

I 2020 hadde 120 land[4], deriblant Norge,[5] offentlighetslover som sikrer tilgang til offentlig informasjon. 19 av disse hadde lover som inkluderte private selskaper.[6]

I praksis brukes informasjonsfrihet ofte om rett til tilgang til internett og massemedier, og om retten til å ikke bli overvåket når en bruker slike medier. Sensur av internett, eller sperring av IP-adresser, anses av flere grupper som en begrensning av informasjonsfriheten.[7]

I september 2015 ble blant annet The Pirate Bay og en rekke andre nettsteder blokkert i Norge.[8][9]

Referanser

rediger