Infibulasjon er i moderne bruk en praksis med kirurgisk lukking av labia majora ved å sy dem sammen for å delvis lukke vagina, med bare et lite hull for at urin og menstruasjonsblod kan passere. Leggene er bundet sammen over natten for å muliggjøre at labia heler til en barriere. Prosedyren er vanligvis gjort på unge piker før puberteten, for å sørge for kyskhet. Det er vanligvis utført på samme tid som kvinnelig omskjæring (fjerning av klitoris). Labia minora er også ofte fjernet.

Infibulasjon blir brukt for å sørge for at unge kvinner er seksuelt inaktive, usannsynliggjør eller gjør umulig at man har samleie før man giftes bort og øker muligheten for at kvinnen er jomfru frem til giftemål.

Barrieren som oppstår på grunn av infibulasjon er vanligvis gjennomtrengt ved giftemål. Klarer ikke mannen å bryte seg gjennom, fjernes ofte hindringen kirurgisk.[1]

Kvinnelig omskjæring blir ofte forvekslet med infibulasjon, men disse er adskilte metoder.

Begge metodene blir typisk utført uten bedøvelse, og under uhygieniske forhold, på barn som er for unge til veloverveid å samtykke. Noen har etter infibulasjon fått infeksjoner, alvorlig svekkede forplantningsevner og dødsfall.

Disse praksisene har blitt sterkt fordømt av andre kulturer, og har blitt beskrevet som barbariske og grusomme. I henhold til FNs «End Fistula Campaign»[2] har denne spesifikke formen for kjønnslemlestelse ofte medført skade på organer, inkontinens, og obstetrisk fistel.

Historisk sett har infibulasjon også henvist til sammensying av mesteparten av forhuden på det mannlige kjønnsorgan. Dette ble utført på slaver i antikkens Roma for å garantere kyskhet, såvel som frivillig i noen kulturer. Der man ikke fjernet vev, hadde det til hensikt å forhindre samleie, men ikke masturbasjon. Bruk av ordet infibulasjon har i nyere tid også blitt anvendt for å vise til den mer alvorlige afrikanske praksisen. Tradisjonelt sett ble den afrikanske praksisen kalt faroisk omskjæring, og er formelt sett ikke infibulasjon.

Referanser

rediger
  1. ^ Ali (2007), Infidel, s. 112-113, 143; forfatteren omtaler egen erfaring og hennes søster.
  2. ^ «End Fistula Campaign». UNFPA. Arkivert fra originalen 4. juli 2007. Besøkt 3. juli 2007.  United Nations Population Fund

Litteratur

rediger

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger