Infantil autisme

Infantil autisme (F84.0, barneautisme i ICD-10) er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som er karakterisert av kvalitative forstyrrelser av det sosiale samspillet mellom mennesker, forstyrrelse av kommunikasjonsmønstre, samt et begrenset stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. At forstyrrelsene er gjennomgripende vil si at de preger barnets utvikling på alle områder og dets utfoldelse i alle situasjoner.

Tilstanden har tidligere vært betraktet som en spesiell form for schizofreni også kalt splittet personlighet, men senere forskning har vist at det er to forskjellige sykdommer med forskjellige arveforhold, psykopatologi og forløp. Autistiske barn viser forsinkelse og avvik fra utviklingen av en lang rekke psykologiske funksjoner. Sykdommen debuterer i tidlig alder og hallusinasjoner opptrer sjeldent. Psykoser er på den andre side karakterisert av tap i realitetstesting hos personer som i barndommen som oftest har vært i stand til å inngå i normale relasjoner med andre.

Prevalens

4-5 pr 10 000. Inklusive atypisk autisme, samt Aspergers: 12-15 pr 10 000. Større hyppighet blant gutter, 4-5:1. Hos ca. 75% av barn med infantil autisme ses en varierende grad av mental retardering.

Kriterier

ICD-10 har følgende kriterier for å sette diagnosen:

- Forstyrret utvikling som manifesterer seg før 3-årsalderen innen for minst et av følgende:

• Impressivt eller ekspressivt språk
• Utvikling av sosial tilknytning eller evne til sosialt samspill
• Funksjonell eller symbolsk lek

- Minst 6 av følgende symptomer, hvorav minst 2 fra A, og minst 1 fra både B og C:
o A: avvikende sosialt samspill med hensyn til:

• Blikkontakt, mimikk, kroppsholdning eller gestikulasjon
• Utvikling av felles interesser, aktiviteter og emosjoner med jevnaldrende
• Emosjonell respons, situasjonsfornemmelse eller integrasjon av sosial, emosjonell og kommunikativ adferd
• Spontan delaktiggjørelse av andre i fornøyelser, interesser eller aktiviteter

o B: kvalitativt avvikende kommunikasjon med hensyn til:

• Talespråk, som mangler eller er tilbakestående, uten forsøk på å kompensere med mimikk eller gestikulasjon
• Evne til spontan tale
• Bruk av ord og setninger som er stereotype, repetitive eller ideosynkratiske
• Spontan deltakelse i som-om leker, eller for de yngste, imitasjonsleker

o C: innsnevrede, repetitive og stereotypisk adferds-, interesse-, og aktivitetsmønstre med minst 1 av følgende:

• Uttalt opptatthet av en eller flere stereotype, innsnevrede interesser, avvikende med hensyn til innhold eller fokus, eller avvikende i hensyn til intensitet og avgrensning.
• Tvangspreget fastholdenhet til spesifikke, formålsløse rutiner eller ritualer
• Stereotype, repetitive motoriske manerer, omfattende hånd eller fingervridning, eller komplekse kroppsbevegelser
• Opptatthet av delelementer eller detaljer uten funksjonell betydning for eksempel lekens lukt, konsistens, berøringsfornemmelse eller lyd

- Forklares ikke ved schizofreni, spesifikk forstyrrelse av språkoppfattelsen eller tilknytningsforstyrrelser

Klinisk bilde

Typisk infantil autisme erkjennes som oftest i de første leveår, hvor barnet er påfallende uinteressert i kontakt med foreldrene. Barnet utvikler ikke impressivt eller ekspressivt språk på normalt vis, og viser ikke interesse for spontan dialog. Omtrent halvparten av barn med infantil autisme utvikler et språk, men disse bruker ikke språket på en normal kommunikativ måte. Barn med autisme skiller seg fra andre barn med språklige forstyrrelser ved at de ikke kommuniserer gjennom blikk og peking (også kalt felles oppmerksomhet), men at ofte viser foreldrene hva de vil ha ved å trekke foreldrene mot objektet med lite eller ingen blikkontakt. Mangelen til å oppnå felles oppmerksomhet er et av de viktigste tegnene på autisme. Barn med autisme som utvikler språk vil ofte bruke språk og setninger som er stereotypiske, gjentatte og med en privat mening. Barna kan vise ekkolali, som vil si at de gjentar det andre har sagt i stedet for å svare. Gjentagelsen kan midletid være forsinket, slik at ord og setninger som gjentas kan komme uventet og uprovosert fra barnet og virke helt løsrevet fra enhver sammenheng.

Klinisk Bilde 2

Et barn med infantil autisme utvikler ikke en selektiv sosial tilknytning eller evne til sosialt samspill. Moren vil ofte fortelle at hun har vanskeligheter med å opprette blikkontakt, og at det ikke liker å bli tatt opp og synes å være uimotagelig for trøst. Barna skjelner først sent mellom foreldrene og fremmede, en evne som normalt utvikles i løpet av det første leveåret. Barn med autisme har problemer med å tolke andres mimikk, kroppsholdning og gestikulasjon. Når det blir eldre virker det uinteressert i å leke med andre barn. Det viser uttalt mangel på situasjonsforståelse og forstår ikke vanlige, sosiale spilleregler. Bak den manglende evnen til å inngå i sosialt samspill ligger en manglende evne til innlevelse i andre mennesker. Denne forstyrrelsen antas å kun være av kognitiv art, og skyldes manglende Theory of Mind (ToM).^{[trenger referanse]} I tillegg mangler de evnen til å intuitativt innrette seg etter en bestemt sosial situasjon. Dette betegnes som manglende evne til mentalisering, dvs. manglende evne til å forestille seg hva andre tenker og føler. Barn med infantil autisme utvikler innsnevrede, gjentatte og stereotypiske adferdsmønstre og interesser. De vil typisk ikke utvikle evne til funksjonell eller symbolsk lek, og de behandler leker annerledes enn normale barn. Barn med autisme vil typisk være interessert i deler eller detaljer ved lekene, for eksempel lukten eller konsistensen. Barnet virker ritualisert og vanebundet. Det kan være opptatt av tall eller remser og eksempelvis stereotypt gjenta alle menneskers navn og fødselsdato.

Behandling

Det overordnede målet for barn med infantil autisme er å fremme den kognitive utviklingen, å utvikle forståelse og bruk av språket, å fremme den sosiale utviklingen, samt å fremme den generelle innlæring. Tidlig og intensiv adferdsanalytisk behandling har vist seg å ha størst effekt. Prognose vil avhengig av en rekke faktorer, men flere studier har vist at med tidlig og intensiv intervensjon er det mulig å hjelpe en andel av barna til å oppnå et normalt funksjonsnivå, og i beste fall ikke lenger score innen autismespekteret. Behandlingen må i stor grad tilpasses individuelt til det enkelte barns funksjonsnivå. Pedagogisk må behandlingen tilpasses det enkelte barn. Et barn med autisme har behov for en fast, gjenkjennelig og forutsigbar struktur på hverdagen. Siden den verbale kommunikasjonen er ufullstendig kan man ofte med fordel benytte spesialpedagogiske programmer som ”tegn til tale” eller pliktogrammer, som er enkle bilder av situasjoner som barnet skal inngå i. De fleste barn med infantil autisme fungerer bedre visuelt enn språklig.

Litteratur

• Thomsen, Per Hove & Skovgaard, Anne Mette. Børne og ungdomspsykiatri. En lærebok om børn og unges psykiske sygdomme. FADL 2004