Indre befruktning er en form for formering der selve befruktningen av egget skjer inne i hunnens kropp.[1] Dette er den aller vanligste formen for formering hos dyr som lever på land, og finnes hos de fleste insekter, alle landsnegler og hos amnioter (krypdyr, fugl og pattedyr).[2] Alle dyr som er levendefødende eller ruger ut eggene i kroppen vil nødvendigvis måtte ha indre befruktning. Vanligvis bruke uttrykket i streng forstand der sæden sprøytes direkte inn i hunnen gjennom paring eller sex, selv om det også finnes mellomformer mellom inder og ytre befruktning der hannen lager en spermatofor som hunnen tar opp.

Varianter av intern befruktning rediger

Befruktning som finner sted inne i hunnen nødvendiggjør at spermiene overføres til hunnens kropp. Dette kan skje på flere forskjellige måter:[3]

  • Paring, som innebærer at en penis eller hemipenis eller tilsvarende paringsorgan stikkes inn i skjeden (hos de fleste pattedyr ) eller til kloakken hos egleggende pattedyr, de fleste reptiler, noen fugler, halefrosk og noen fisk og hos de fleste insekter og landsnegler.[1]
  • Kloakkalt kyss, som består i at de to dyrene klemmer sine respektive kloakkaåpninger mot hverandre for å overføre sperma av hannen til hunnen. Det brukes i de fleste fugler og i broøgler, der hannen ikke har et ytre paringsorgan.[4]
  • Traumatisk inseminasjon. Ved traumatisk inseminasjon vil hannen sprøyter sæden inn i hunnen på et vilkårlig sted, uten å gå veien om hennes kjønnsorganer. Spermienen finner selv veiens til eggene. Denne formen for paring er kjent hos blant annet en de flatormer, veggedyr og en del bananfluearter.[5]
  • Spermatofor, en sædholdig pakke som plasseres i hunnens kloakk. Vanligvis blir spermiene lagret i sædgjemmere innen i hunnens kjønnsorgan til det trengs på til egglegging. Denne formen for befruktning regnes noen ganger ikke som indre befruktning, avhengig av detaljer. Denne formen for overføring av spermier brukes av noen salamandere, av edderkoppdyr, de fleste krepsdyr, enkelte primitive insekter og hos blekkspruter.[6][7]
  • Amøboide spermier finnes hos svamper. Vanligvis vil de frigjøres i vannmassene (ekstern befruktning), men kan i noen tilfeller forbli i modersvampen og befrukte hennes egne egg (intern befruktning).[8]

Indre befruktning og beskyttelse av egg og fostre rediger

Dyr med intern befruktning har vanligvis utviklet mekanismer for å beskytte eggene. For eksempel skiller krypdyr og fugler ut egg som er dekket av et beskyttende eggeskall som beskytter mot uttørking og mekaniske og skade. Hos dyr dyr som lager tjukt eggeskall eller en eggkapsel må nødvendigvis befruktningen skje inne i kroppen, før disse strukturene dannes. Hos noen tilfeller vil store deler av eggets masse dannes etter befruktningen, og hos kloakkdyr til og med etter at fosterutviklingen er i gang.[9] En del haier, enkelte krypdyr og alle høyere pattedyr har tatt dette et skritt videre ved å la hele fosterutviklingen skje inne i moren. Denne ekstra beskyttelse øker sannsynligheten for overlevelse fordi moren kan regulere temperaturen og tilføre fosteret næring samtidig som hun kan flytte embryoet rundt mye mer effektivt enn hun ville kunnet med et eksternt egg.[10] De eneste krepsdyrene med intern befruktning er rur, der individene er vokst fast til berget og ikke vil kunne bruke spermatofor slik andre krepsdyrene gjør.[11]

Referanser rediger

  1. ^ a b Diamond, Jared (1991). The Rise and Fall of the Third Chimpanzee. Radius. s. (Flere deler av boka handler om dette emnet.). ISBN 0091742684. 
  2. ^ Ruppert, E.E., Fox, R.S., and Barnes, R.D. (2004). Invertebrate Zoology (7 utg.). Brooks / Cole. s. 536. ISBN 0-03-025982-7. 
  3. ^ Reichard, U.H. (2002). «Monogamy—A variable relationship» (PDF). Max Planck Research. 3: 62–7. Arkivert fra originalen (PDF) 14. mai 2011. Besøkt 24. april 2013. 
  4. ^ Romer, A.F. (1977). The Vertebrate Body. Philadelphia, PA: Holt-Saunders International. s. 396–399. ISBN 0-03-910284-X. 
  5. ^ Kamimura, Yoshitaka (22. august 2007). «Twin intromittent organs of Drosophila for traumatic insemination». Biol Lett. The Royal Society. 3 (4): 401–404. PMC 2391172 . PMID 17519186. doi:10.1098/rsbl.2007.0192. 
  6. ^ Nina Wedell; Tom Tregenza; Leigh W. Simmons (2008), «Nuptial gifts fail to resolve a sexual conflict in an insect», BMC Evolutionary Biology 8: 204, DOI:10.1186/1471-2148-8-204, PMC 2491630, PMID 18627603 
  7. ^ Peter D. Sozou; Robert M. Seymour (2005), «Costly but worthless gifts facilitate courtship», Proceedings of the Royal Society B 272 (1575): 1877–1884, DOI:10.1098/rspb.2005.3152, PMC 1559891, PMID 16191592 
  8. ^ Bergquist, P.R. (1978). Sponges. London: Hutchinson. s. 104-105. ISBN 0091318203. Besøkt 16. august 2017. 
  9. ^ Blackburn, D. G. (2000). Classification of the reproductive patterns of amniotes:" Herpetological Monographs", side 371-377.
  10. ^ Bailey, R. (2017). «Sexual Reproduction: Types of Fertilization». Thought.co. Besøkt 16. august 2017. 
  11. ^ Subramoniam, T. (2016). «Spermatophore and sperm transfer mechanism». Sexual Biology and Reproduction in Crustaceans (1. utg.). Oxford, Storbritannia: Academic Press. s. 325. ISBN 9780128096062.