Åpne hovedmenyen
Forsiden av første utgave av den liberale svenske avisen Aftonbladet fra 1830, den utfordret den svenske regjeringens forsøk på sensur av pressen.

Indragningsmakten, svensk myndighets rett til å forhindre spredning av en avis eller et tidsskrift gjennom å trekke tilbake tillatelsen for videre utgivelse.

Da sensuren ble avskaffet i Sverige den 2. desember 1766 ble skrive- og trykkefriheten beskyttet av loven. I 1772 la kong Gustav III frem en ny regjeringsform som de facto opphevet forordningen om trykkefrihet (svensk: Tryckfrihetsförordningen). Det ble gjort gjentatte endringer av loven og til slutt måtte alle trykksaker underkastes regjeringens kontroll og utgivelsene ble dermed helt avhengig av kongens godkjennelse. Etter mordet på Gustav III fortsatte sensuren.

Med regjeringsformen av 1809 ble trykkefriheten igjen innført formelt, men hovkansleren hadde fremdeles rett til å innstille et skrift om han anså den krenkende eller skadelig for allmenn sikkerhet. I årene 1835 til 1838 ble indragsningsmakten forandret fjorten ganger for å stoppe utgivelsen av den liberale avisen Aftonbladet. Utgiveren Lars Johan Hierta fortsatte å utgi avisen, men etter hver indragning endret han avisens navn og hadde en ny ansvarlig utgiver.[1] Andre aviser gjorde tilsvarende for å omgå loven, blant annet Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, og ettersom den hadde mistet sin praktiske betydning ble loven opphevet i 1844.

ReferanserRediger

  1. ^ Nationalencyclopedin, indragningsmakten

Eksterne lenkerRediger