Ignatius Antonius (Samhiri)

Ignatius Antonius I Samheri (eller Antun Semhiri, Samhery, født 3. november 1801 i Mosul i Det osmanske rike, død 16. juni 1864 i Mardin i Det osmanske rike), var en biskop i den syrisk-ortodokse kirke som konverterte til katolisismen og ble patriark av den syrisk-katolske kirke (1853-1864).

Ignatius Antonius
Født3. nov. 1801Rediger på Wikidata
MosulRediger på Wikidata
Død16. juni 1864Rediger på Wikidata (62 år)
MardinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1822–)[1]Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk biskop (1827–)
  • biskop
  • biskop (1853–) Rediger på Wikidata
Nasjonalitet IrakRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Syrisk-ortodoksRediger

Han kom fra en syrisk-ortodoks familie i Mosul. Han ble presteviet 15. august 1822 og konsekrert til koadjutorbiskop av Mardin i januar 1826 av den syrisk-ortodokse patriark Georges Sayar.[2]

Syrisk-katolskRediger

I klosteret Dayr al-Zafaran fant han bøker om den katolske kirke, og tok til seg den katolske lære. Han samtalte med sin patriark som bad ham om å bruke tid til å tenke seg om, men den 17. mars 1828 sluttet han seg formelt til den syrisk-katolske kirke sammen med biskop Gregorios Issa Mahfouz av Jerusalem og 150 familier. For denne handling ble han arrestert og holdt fengselet og ydmyket i åtte måneder, inntil det ble betalt løsepenger til de lokale ottomanske myndighetspersoner.[3]

I 1840 ble han utnevnt til patriarkalvikar for det melkittene i Amid.

Han ble valgt til patriark for den syrisk-katolske kirke den 30. november 1853, og intronisert den 8. desember 1853, og tidlig i 1854 reiste han til Roma der han mottok investitur av pave Pius IX personlig den 7. mars 1854.

Fra Roma dro Antoine Samheri til Frankrike (han var gudfar til Louis Napoléon), Belgia og Nederland for å samle inn pengemidler. Etter to års reiser i Europa oppfordret Roma ham til å vende tilbake til sin hjord,[4] der han finansierte byggingen av mange kirker.

Han døde i Mardin den 16. juni 1864.

Senere generasjoners syrisk-katolske biskoper deriverer sin apostoliske suksesjon fra ham.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID samhiri, besøkt 29. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Mamarbaschi, Jean (1855). Les Syriens catholiques et leur patriarche Mgr Ant. Samhiri. Paris. s. 6. Besøkt 24. april 2009. 
  3. ^ «Sa Béatitude Ignace Antoine I Semheri». Wikisyr. Besøkt 28. februar 2009. 
  4. ^ Frazee, Charles A. (2006). Catholics and Sultans: The Church and the Ottoman Empire 1453–1923. Cambridge University Press. s. 294. ISBN 978-0-521-02700-7. Besøkt 25. februar 2009. 
  5. ^ catholic-hierarchy.org samhiri, lest 18. mars 2022