Idriss Déby

tsjadisk politiker

Idriss Déby Itno (født 18. juni 1952, død 20. april 2021[4][5]) var Tsjads president og leder for partiet MPS fra 1990 til sin død i 2021. Déby var tidligere militæroffiser, og tok makten i desember 1990 etter han inntok hovedstaden N'Djamena og avsatte president Hissène Habré, som hadde styrt landet i elleve år med et ettpartisystem. Han satt ved makten i 30 år til tross for væpnet opprør mot hans styre, fram til han ble drept av opprørere i 2021.

Idriss Déby
Idriss Déby at the White House in 2014.jpg
Født18. juni 1952Rediger på Wikidata
BerdobaRediger på Wikidata
Død20. apr. 2021[1][2]Rediger på Wikidata (68 år)
Tibesti RegionRediger på Wikidata
Gravlagt AmdjarassRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiserRediger på Wikidata
Embete Den afrikanske unions formann (20162017), Tsjads president (19902021)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Institut aéronautique et école de pilotage Amaury de la GrangeRediger på Wikidata
Ektefelle Hinda Deby ItnoRediger på Wikidata
Barn Brahim Déby, Mahamat Déby ItnoRediger på Wikidata
Parti Mouvement patriotique du SalutRediger på Wikidata
Nasjonalitet TsjadRediger på Wikidata
Utmerkelser Tsjads nasjonalorden[3], Storkors av Benins nasjonalorden (2011), Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden, Ordre international des Palmes académiques du CAMESRediger på Wikidata
8. president i Tsjad
2. desember 199020. april 2021
ForgjengerHissène Habré

Militær karriereRediger

Déby gjennomførte offisersutdanning i Tsjad og deretter i Frankrike, der han i 1976 fullførte flygerutdanning. Da president Félix Malloums styre ble svekket, sluttet Déby seg til utfordreren Hissène Habré. Da Habré kom til makten i 1982 ble Déby gjort til hans sikkerhetsrådgiver og øverstkommanderende for hæren. Han hadde derfor det øverste ansvaret for overgrepene mot sivilbefolkningen sør i landet i årene som fulgte, blant annet den såkalte septembre noir (norsk: svart september) i 1984.[6]

Han utmerket seg i krigen mot Libya i 1984, men i 1985 ble han sendt til Paris for et opphold ved École de Guerre. Da han vendte tilbake ble han utnevnt til presidentens militærrådgiver. I 1987 deltok han igjen i krig mot Libya.

Vegen til maktenRediger

I 1989 utviklet det seg en konflikt mellom president Habré and Déby. Presidenten anklaget Déby for planer om statskupp og Déby flyktet til Libya og flyttet derfra videre til Sudan, der Déby etablerte Mouvement Patriotique de Salut. I oktober 1989 startet Déby et væpnet opprør mot president Habré med libysk og sudansk støtte. Den 2. desember 1990 inntok Déby hovedstaden N'Djamena uten å møte militær motstand. Déby sto deretter i spissen for en overgangsregjering.

PresidentperiodeRediger

Opprørsbevegelsen Mouvement Patriotique de Salut ble omgjort til politisk parti. Den 28. februar 1991 ble et konstitusjonelt charter ble vedtatt og Déby ble utnevnt til president. En ny grunnlov ble innført etter folkeavstemning i mars 1996.

I juni 1996 ble det avholdt presidentvalg, der Déby fikk flest stemmer, men ikke over 50 %, i første valgomgang. I andre valgomgang i juli vant Déby 69 % av stemmene.[7] Déby ble gjenvalgt som president i mai 2001, da offisielle resultater ga Déby 63,17 % av stemmene.[7][8] Internasjonale valgobservatører fant uregelmessigheter ved valget.

I juni 2005 ble det avholdt folkeavstemning som fjernet begrensningene på antallet sammenhengende presidentperioder, slik at Déby igjen kunne stille til presidentvalg i 2006.[9] Opposisjonen boikottet presidentvalget 3. mai 2006 og Déby vant ifølge offisielle tall valget med 64,67 % av stemmene.[10]

I januar 2006 la han til «Itno» til etternavnet sitt.

Débys styre er utfordret av opprørsgrupper gjentatte ganger.[11] I 1992 bidro franske tropper til å slå ned N'Katha Zulu, væpnede grupper som opererte på grensen mot Sudan.[11] I oktober 1993 mislykkes et forsøk på statskupp, ledet av Abbas Koty.[11] I 2005 startet et langvarig væpnet opprør i det østlige Tsjad, som igjen vanskeliggjorde forholdet til Sudan. Ytterligere ett statskupp mot Déby, der presidenten ble direkte angrepet, ble slått ned i mars 2006.[12] Måneden etter forsøkte opprørere å innta hovedstaden, men Débys regjering holdt stand.[13] President Déby brøt deretter forbindelsene med Sudan, som han anklaget for å støtte opprørerne.[14] Til tross for dette ble presidentvalget i 2006 gjennomført og Sudans president var til stede ved innsettelsen av Déby for en ny periode.[15] Opprørerne tok seg i februar 2008 inn i N'Djamena,[16] men etter flere dagers kamp klarte regjeringsstyrker lojale mot Déby å vinne tilbake kontroll.

I april 2016 vant han presidentvalget med 62 % av stemmene.[17] Opposisjonspartier mente valget manglet troverdighet.

DødRediger

Ifølge en talsmann for hæren døde Déby av skuddsår den 20. april 2021. Han var blitt såret mens han kommanderte sin hær ved fronten mot opprørere, i en alder av 68 år.[18][19][20]

ReferanserRediger

  1. ^ Reuters, «Chad President Idriss Deby dies on frontlines, army spokesman says», utgitt 20. april 2021, besøkt 20. april 2021
  2. ^ RT Arabic, «تشاد تعلن مقتل رئيسها إدريس ديبي الذي فاز أمس بولاية رئاسية سادسة», utgitt 20. april 2021, besøkt 20. april 2021
  3. ^ fr.allafrica.com
  4. ^ «Chad: President Idriss Déby dies, says national radio» (engelsk). 20. april 2021. Besøkt 20. april 2021. 
  5. ^ «Chadian President Idriss Déby has died of injuries suffered on the frontline (army)» (engelsk). 20. april 2021. Besøkt 20. april 2021. 
  6. ^ «Chad : A new conflict resolution framework (Africa Report No. 144)» (PDF). International Crisis Group. 24. september 2008. 
  7. ^ a b Elections in Chad, African Elections Database.
  8. ^ "Chad: Council releases final polls results; Deby "elected" with 63.17 per cent", Radiodiffusion Nationale Tchadienne (nl.newsbank.com), June 13, 2001.
  9. ^ "Strong yes vote in referendum allows President Deby to seek a new term", IRIN, June 22, 2005.
  10. ^ "Déby win confirmed, but revised down to 64.67 pct", IRIN, May 29, 2006.
  11. ^ a b c Reyna, Steve (2003) "Imagining Monsters: A Structural History of Warfare in Chad (1968-1990)" s. 279 in Friedman, Jonathan (ed.) (2003) Globalization, the State, and Violence AltaMira Press, Walnut Creek, California, pp. 279-308, ISBN 0-7591-0280-5
  12. ^ "Coup attempt foiled, government says", IRIN, March 15, 2006.
  13. ^ "Chad confronts rebels in capital", BBC News, April 13, 2006.
  14. ^ Andrew England, "Chad severs ties with Sudan", Financial Times, April 15, 2006.
  15. ^ "Chad and Sudan resume relations", BBC News, August 9, 2006.
  16. ^ "Battle rages for Chadian capital", Al Jazeera, February 2, 2008.
  17. ^ «Chad's President Idriss Deby wins fifth term - BBC News». BBC News. 23. april 2016. Besøkt 23. april 2016. 
  18. ^ Takadji, Edouard; Larson, Krista (April 20, 2021). «Rebels vow to take capital after Chadian president killed». CTV News. Bell media.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  19. ^ «Chad President Idriss Deby dies on front lines, according to an army statement». Deutsche Welle. 20. april 2021. Besøkt 20. april 2021. 
  20. ^ «Chad President Idriss Deby dies on front lines, says army spokesman». 20. april 2021. Besøkt 20. april 2021. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Hissène Habré 
Tsjads president
Etterfølger:
 -